Etter uker med is på fjorden sørget litt mildvær og fralandsvind for åpent vann. Da var det bare å finne frem fiskestanga, og ta turen til en plass med gode muligheter for å få sjøørret sent på året.

Allerede før jeg fikk satt sammen stanga så jeg det første vaket rett utenfor tangkanten. Etterfulgt av enda et vak. Fisken var aktiv, og allerede på første kast viste den seg bitevillig.

Da første fisk var på land så jeg at den hadde hatt gode dager i fjorden i høst. Fisken var god og rund, og i kjeften hadde den fra før en liten tobis på samme størrelse som den 12 grams atomsilda jeg fisket med.

Det avr ikke bare den ene som var bitevillig, for på de neste 2 kastene var det igjen fisk, før det ble stille noen kast. Da byttet jeg sluk og fikk 3 fisk den neste sluken også, før det ble noen kast uten fisk. På nytt byttet jeg sluk, og igjen ble det tre fisk på rad før fisken skjønte tegninga.

Da var jeg fornøyd med fangsten, hadde naglebett til langt opp over øra, og med stive fingre fikk jeg gjort opp de fem sjøørreten jeg tok med hjem. Alle fra en liten halvkilo til nesten kiloen for den største.

Dagen etter tok jeg også en liten tur ned til fjorden for noen kast. Da var fisken fortsatt bitevillig. Helt til det plutselig ble dødt, og det ikke var så mye som et napp.