Etter at leirskolesesongen var over gjorde jeg som fuglene og satte kursen sørover. Tilbake til velkjente fjell og fiskeplasser på Romsdalskysten. Tilbake til «heimfjella».

Norge er et langt land når du kjører bil. 2 dager og en overnatting i et strålende kaldt vær gjennom Troms, Nordland, Trøndelag før siste etappe gjennom Møre og Romsdal til bilen endelig kunne parkeres etter litt for mange timer bak rattet.

Etter slike lange turer er det godt å få myket opp med en rolig tur. Så etter å ha pakket ut det meste tok jeg en sekk på ryggen og ruslet en tur nede ved fjorden. Der lå isen etter noen kalde dager.

En natt med mildvær og litt trekk i lufta var alt som skulle til for å fjerne fjordisen. Så da jeg kikket ut og så fjorden ligge blank og vindstille på en onsdag fant jeg frem fiskestengene.

Det er en og en halv måned siden jeg avsluttet fiskesesongen i nord, så det gjorde godt å gjøre noen kast igjen. Det hjalp selvsagt på at sjøørreten var bitevillig. Etter et par kast lot en tynn sjøørret seg lure. For noen måneder siden hadde den sikkert veid rett under kiloen, nå var den tynn og bar preg av å ha vært i elva for å gyte. Den ble raskt satt tilbake. Det samme skjedde noen kast senere.

Jeg tok heller turen til andre siden av fjorden for å se om det var fisk som ikke hadde gytt der. En oransje rekelignende flue ble kastet ut, og etter et par kast var det fast fisk. Sjøørreten gikk i lufta flere ganger før jeg fikk den inn til land. Denne gangen var det en fisk som var lang for å være på disse kanter. I god kondisjon hadde den nok passert 1,5 kg, men også denne var lang og tynn.

Selv om det var moro å kjenne fisk på kroken igjen er det ikke moro å fiske på utgytt sjøørret. Så fiske ble raskt avsluttet.

I tiden fremover får det heller bli noen flott fjellturer i «heimfjella», før skiene skal få kjørt seg nok en vinter.