Sist uke hadde vi besøk av høstens siste gjeng med leirskoleelever på Haraldvollen. Så denne uka har jeg og Cato pakket sammen litt utstyr, ryddet på kontoret, og selvsagt tatt turen til fjells for den tradisjonelle jaktturen for å markere slutten på høstsesongen.

I år, som for to år siden valgte vi å starte fra Rostadalen. En tur med start i skogsterreng med mulighet for tiur og orrfugl, og så opp til snøen og fjellrypa. I år tok også Cato med et par jaktradioer, slik at vi kunne gi beskjed om vi så noe.

Det tok ikke lang tid før jeg gikk opp en hare. Den lot jeg hoppe unna uten å løfte hagla. Videre gjennom skogen så jeg ikke så mye. Der Cato gikk var det imidlertid mer aktivitet, så da jeg hørte en smell tok jeg opp jaktradioen for å høre hva han så. Det skulle jeg ikke gjort.

Mens Cato forsøkte å forklare at han hadde gått på fugl, hørte jeg litt bannskap. «@** der fløy en på 50 meter, vi i snakkes over tregrensa», hørte jeg i radioen.

En halvtime senere møttes vi over skoggrensa, og tok en liten pause. Cato kunne fortelle at han hadde tatt opp både tiur og orrfugl, og da han gikk etter fuglene gikk han opp en elg på 50 meter. Moro.

En flott dag i rypeterreng

Resten av dagen holdt vi oss oppe i fjellrypeterreng. Sola skinte fra blå himmel, og på bakken lå det et tynt slør av nysnø. Vi valgte å gå hver vår vei, og det tok ikke lang tid før jeg gikk på en ny hare. Den satt og trodde den var godt kamuflert i sin hvite pels foran en mørk stein.

På 10 meter tok jeg opp radioen for å høre om Cato hadde lyst på Hare. Selv hadde jeg ikke plass i fryseren. Haren så ikke ut til å la seg påvirke av at jeg stod 10 meter unna og snakket i jaktradioen. Så etter en liten diskusjon gikk jeg videre og lot haren hoppe sin egen vei.

I en bratt stigning fikk jeg se en rype som kikket urolig ned på meg 20 meter unna. Rolig gikk jeg noen meter nærmere og siktet. I det skuddet gikk fløy 4 ryper opp, og en begynte å rulle nedover fjellsiden. Heldigvis stoppet den i en stein før den forsvant helt ned til bunn av fjellsiden.

Litt senere møtte jeg på Cato lenger ned i fjellet. Han hadde også fått en rype i sekken, og sett noen flere. Dagen er imidlertid ikke lange i slutten av oktober, så da sola nærmet seg fjelltoppene på andre siden av dalen begynte vi på turen ned gjennom skogen.

Sesongskifte

Leirskolesesongen er slutt, så nå venter 5 måneder med avspasering for en leirskolelærer. Som vanlig kom sesongslutt litt brått på, så noen planer for vinteren har jeg ikke. Eller, det vil si, planer har jeg. Når snøen kommer skal jeg på ski så ofte jeg har lyst. Så det blir nok noen skiturer i vinter. Både toppturer og vinterturer.

Litt tid til å skrive blir det nok også, og på harddisken ligger det en hel del videoklipp som venter på at jeg skal sette meg ned og redigere sammen til noen videoer. Så det blir nok både gammelt og nytt innhold på bloggen de neste månedene.