Den siste uka har jeg hatt noen turer for å prøve å lure en sjøørret eller to på kroken. Flere fjorder har blitt prøvd. Gamle kjente steder og noen nye. Til ingen nytte. Det eneste jeg har sett er en liten tass som gikk av kroken rett ved land og noen ørreter som fulgte etter sluken. Hvor har det blitt av sjøørreten?

Å reise til en ny landsdel betyr alltid en liten utfordring når en jakter på sjøørreten. At det står november på kalenderen gjør det ikke enklere.

I november er mesteparten av fisken oppe i elver og bekker for å sikre neste generasjon. Heldigvis går ikke all fisk opp for å gyte, så i fjordene er det mulighet for en skikkelig smakfull middag, om en finner fisken. Det er langt mellom fiskene, og lite aktivitet på overflata. Den siste uka har jeg bare sett noen få sporadiske vak. Vakene viser imidlertid at det er noen fisker i fjordene, så nytteløst er det ikke å kaste ut sluken.

Hadde bare sjøørreten ville ta sluken som fungerte så godt i nord. Den kanskje største utfordringen når en er i en ny landsdel er at temperaturen i vannet og ørretens bytte ikke er de samme. Det betyr gjerne at ørreten i sør ikke bryr seg om slukene som fungerte i nord. Så det har blitt mye skifte av sluker mens jeg har forsøkt meg langs de faste stedene i Fræna, Eide, Molde.

Så langt har turene gitt litt bifangst av små lyr, men ørreten har bare kikket halvt interessert på slukene jeg har presentert. Men frisk luft, noen kaffepauser og mildt vær hjelper selvsagt på humøret.

Og på neste kast, da sitter storfisken. Neste kast.