Januar er ikke den måneden jeg forbinder med fiske. Det skal være ski og toppturer. Gapahuk og bål. I år har det imidlertid også blitt noen rolige turer ved fjorden med fiskestanga i hånda.

Sjøørret. Det er selvsagt sjøørret jeg håper å lure på kroken i januar. Resultatet er derimot er ikke mye å skryte av. Fisken er treig i kaldt vann, og jeg har ikke peiling på hvor den står. Så jeg har forsøkt å søke råd i diverse bøker om fiske i sjøen.

Litteraturen er visst ikke enig med seg selv når det gjelder sjøørret. Mens en bok sier ørreten søker inn mot land og ferskvann er den neste overbevist om at den har tatt turen utaskjærs for å spise seg feit. Jeg har prøvd begge teoriene, og de har vist seg å stemme akkurat like dårlig. Kanskje jeg bare bruker feil sluk på snøret. For i bøkene er noen overbevist om at det er hvite sluker som gjelder. Ørreten tar kun hvite sluker, eventuelt svarte eller noe annet.

Ikke lett å bli klok på teorien med andre ord. Ikke har jeg sett andre fiskere heller jeg kan spørre om råd. Det burde kanskje være et hint om at sjøørretfiske i januar ikke er det helt store…

Jeg har med andre ord ikke noen store forhåpninger om fangst når jeg tar med meg reservestanga på tur ned til fjorden. Det er ikke så nøye med fisk heller. Det viktigste er å gå en tur.

Likevel skjer det at en sulten ørret gaper over sluken. Som regel en enslig lite tass under minstemålet, eller en slunken støing. De blir forsiktig satt tilbake med klar beskjed om å spise seg stor og feit til neste møte.

En dag. Kanskje om en uke, eller om et par måneder våkner fisken til liv, og da kan du være sikker på at jeg skal være der.