Når godværet slo til i august fristet det med en ny tur med utgangspunkt fra Skibotn dalen. På kartet fant jeg noen fristende vann helt inne ved Grensa mellom Norge, Finland og Sverige.
Etter en liten handletur i Finland parkerte jeg bilen på norsk side like ved grensa, og fulgte stien i retning Goldahytta til jeg var oppe i høyden. Så snart jeg fikk utsikt over Kilpisjӓrvi forlot jeg stien og snart dukket det første vannet opp.
Ukjent terreng
Det er alltid like spennende å komme frem til ukjente vann med fiskestanga i hånda. Er det fisk i vannet? Er den bitevillig? Med oversikt over vannet stoppet jeg opp og vurderte forholdene. I ene enden lå snøfonnene fortsatt ut i vannet, og ved utløpet stakk det opp steiner. Et langgrunt vann. Slike vann kan gjerne være fisketomme, men om det er noen dypere parti kan de også by på en overraskelse i form av stor røye.
Rolig gikk jeg ned til vannkanten og kastet ut sluken.
Selv om jeg sveivet fort kjente jeg flere ganger at sluken slo ned i bunn. Bare i ene enden var det dypere. Jeg fisket meg sakte langs land til jeg kom til en liten bekk fra et vann høyere opp. Så langt hadde det virket livløst i det første vannet, så jeg fulgte like godt bekken opp til et større vann.
Det samme gjentok seg i det store vannet. Langvannet. Der var det steinete langs land på halve vannet, og dypt langs resten. Det virket som et perfekt vann for store røyer. Noe napp kjente jeg derimot ikke, så da jeg kom til lesiden satte jeg fra meg sekken for en middagspause.
Liv i fiskelause vann
Da jeg skulle slå opp vann i gryta så jeg noe som svømte rundt inne ved land. Jeg kikket nærmere, og om ikke synet bedro meg var det plommesekkyngel. Kanskje var det vinden som hadde blåst noe av yngelen ut fra beskyttende steiner.
Synet av yngel gjorde meg optimistisk, så etter matpausen fortsatte fiskingen. Først når sola begynte å stå lavt var jeg villig til å innse at det ikke ble fisk.

Da jeg senere kikket på artsdatabasen var vannene jeg hadde besøkt oppgitt som fisketomme. Kanskje var det ikke yngel jeg så, eller så var det fisk som hadde gytt i vannet likevel.
Nye, ukjente vann er alltid like spennende. Jeg liker å utforske slike småvann. Ofte er det ikke fisk, men de største jeg har fått har vært fra nettopp småvann alle går forbi. En vet ikke før en har prøvd.
Legg igjen en kommentar