Anjavatnet er et av de mest kjente vannene i øvre Dividal nasjonalpark. Vannet er populært for isfiskere på vinteren, og fjellvandrere om sommeren. Mange ganger er det beskrevet i litteraturen, og en ting som ofte går igjen er at det ikke ble fangst. En skal være tålmodig når en besøker Anjavatnet var tipset jeg fikk før turen.
Jeg hadde det på listen over steder å prøve fiskelykken lenge før jeg flyttet til Troms. Det skulle gå to år før jeg pakket telt og fiskevann for en tur inn Anjavassdalen i starten av august.
En lang og slitsom tur
Etter at bilen var parkert inne i Dividalen kjentes sekken lett på ryggen da jeg startet turen. Planen var tre dager med fiske, så det det var ikke mye jeg pakket med. Det tok heller ikke lang tid før jeg krysset broa ved Anjavasshytta og kunne kikke ned i canyonen.
Etter hvert begynte det å bli tyngre. Ryggen sa tydelig fra om at det ville bli en lang tur, og beina ble kraftløse. Pausene ble stadig hyppigere og jeg vurderte om jeg skulle snu eller sette opp teltet. Som vanlig vant seigheten, og etter 7 timer var jeg fremme ved Anjavatnet. Da hadde klokka for lengst passert midnatt og månene holdt meg med selskap siste biten.
Vel fremme ved vannet fikk jeg satt opp teltet, og krøp rett i posen etter 2-3 resultatløse kast med fiskestanga.
En kort dag med fiskestanga
Neste morgen var ikke ryggen mye bedre, så jeg måtte frem med en smertestillende tablett før jeg tok en tur innover vannet. Første stopp ble «storfiskodden». Det ble mange kast og ingen tegn til fisk. Etter hvert prøvde jeg flere steder, og fisket meg sakte men sikkert tilbake til teltet.
Tilbake ved teltet laget jeg middag og la meg på ryggen for å hvile litt. Etter noen timer våknet jeg av at det regnet på teltduken, og kikket forvirret ut. Hvor var det blitt av sola?
Fuktig retur
Utenfor teltet kunne jeg se at de lette skyene fra tidligere på dagen var erstattet av en blygrå himmel. Tykke skyer kom drivende over Kistefjellet. Med smerter i ryggen var ikke motivasjonen for en regnfull fisketur den helt store, så jeg bestemte meg for å pakke sammen og gå tilbake.
Vel nede ved bilen mange timer senere kunne jeg konstatere at turen inn til Anjavatnet ble årets første telttur uten å få fisk. Anjavatnet hadde med andre ord levd opp til ryktet om at fisken var vanskelig å få, og en måtte ha mer tålmodighet en jeg greide å mønstre på denne turen.
Legg igjen en kommentar