Rett nedenfor byggefeltet der jeg vokste opp er det en bekkedal med det lite innbydende navnet «Skittendalen». Jeg husker at vi som unger en gang spikket oss fiskestang av en grein og jaktet på ørreten i bekken som renner gjennom Skittendalen. Det begynner å bli noen år siden nå, og jeg er ikke sikker på om det er ørret i bekken lenger.

Jeg er litt usikker på hvorfor jeg kom til å tenke på ørreten i Skittendalen i dag. Jeg tror det var fordi jeg fant en gammel rull med 0,20 sene mens jeg pakket tursekken i dag. Siden det var vind, regn og enkelte solglimt ute hadde jeg allerede bestemt meg for å søke ly i skogen.

Uansett hvorfor, så rotet jeg litt til og fant en flue som så ut som om den ville synke greit i vannet. Kulehodenymfe tror jeg det heter. Så med sene, en flue og kniven i lomma ble det fisketur med litt enklere utstyr en normalt i dag.

Turen gikk ikke til Skittendalen, men en annen bekkedal litt lenger unna vei. Der fant jeg en passende grein og spikket meg fiskestang. Så festet jeg snøret og knyttet på kulehodenymfa i enden av 2 meter med sene.

Jeg skulle gjerne skrevet at jeg fikk fisk. Slik gikk det imidlertid ikke. Selv mellom trærne nede i en bekkedal blåste vinden slik at det var utfordring nok å få flua helt ned til vannet. For det meste blåste den opp i trærne. Det hadde det kanskje hjulpet bedre markkrok og søkke som da vi var unger.

Fisk eller ikke, det ble i vertfall en god dose med frisk luft og en kaffekopp ut av turen.