Sola har begynt å varme om dagen, og da våkner håpet om ferskfisk til middag. Så her om dagen fant jeg frem fiskestanga for en tur til fjorden.

Det må innrømmes at håpet om storfangst ikke var det største. Strengt tatt ville jeg være fornøyd bare jeg fikk et ørlite napp før sena frøs fast i stangringene. Termometeret viste tross alt -10 grader, så sola ville nok ikke greie å holde isen unna.

Motstand på første kast

Allerede på første kast var det motstand i snøret. Sluken hadde akkurat greid å ikke unngå et av de mange drivende isflakene. Med et røsk i stanga fikk jeg sluken løs og sveivet inn for et nytt kast.

3-4 kast senere begynte håpet om ferskfisk å forsvinne like raskt som følelsen i fingertuppene. Det begynte også å lugge i snøret av all isen som satte seg i toppringen. Nei, 10 minus er ikke fiskevær, om det ikke er snakk om å slippe snøret ned i et hull i isen.

Jeg sa meg fornøyd etter 5 kast, og fant i stedet frem gassbrenneren for å koke litt varm drikke.

Sittende i sola kikket jeg ut på fjorden. Om ikke mange ukene kommer temperaturen til å snike seg over mot plussgrader. Fiskesesongen nærmer seg. Om halvannen måned er det igjen sjøørretfiske i Troms. Så går isen på fjellet, og laksesesongen i Målselva starter.

Med kaffe koppen i hånda så jeg for meg stanga stå i spenn i det en sprek ørret lar seg lure.