Det har blitt en rolig start på året. Med manglende skiføre har det blitt innetrening og noen turer til langs fjorden med fiskestanga. Aktiviteten i vannet er ikke den helt store i januar, men noen sjøørreter er på leting etter mat, så håpet er alltid tilstede.
Været på Romsdalskysten har vært ganske stabilt den siste måneden. Stabilt drittvær. Kuling, regn, sludd og enkelte dager med stille og sol. Så jeg skal innrømme at jeg har pådradd meg et snev av værsjuke. Heldigvis hjelper hvert kast med fiskestanga på humøret.


Grunnen til at jeg ikke bare har pakket pulken og dradd et sted med skiføre er at jeg prøver så godt jeg kan å bli kvitt en betennelse i albuen. Tennisalbue som det kalles, selv om jeg aldri har satt mine ben i en racket. Fiske og padle albue hadde vært et bedre navn, for betennelsen kom i starten av sommeren etter litt for mange timer med fluestang og padling i packraften. Det betyr en kjedelig januar med innetrening og litt hjelp fra fysioterapeut.
Det er fysioterapeuten som har gitt ordre om å ikke belaste albuen et par uker, så da er det kanskje ikke så lurt å dra med pulk og telt på fjellet for å teste ut isboren jeg har skaffet meg (jeg skal prøve å lære meg å like isfiske i løpet av vinteren). Men jeg fikk, under tvil, lov til å gjøre noen kast med lett fiskeutstyr.
Selv om det er langt mellom nappene, så er det fisk i fjorden. Årets første ble forresten en liten tass på 400 gram, så da er jeg fornøyd og sesongen i gang.


Litt sjøørretfiske, og ikke så mye annet å melde om med andre ord. Men behandlingen hjelper, så snart kommer jeg sterkere tilbake og da skal isboret testes ut. Akkurat hvor er jeg ikke sikker på enda.
Legg igjen en kommentar