I starten av januar, muligens litt vel optimistisk, kjøpte jeg et isbor. Det fikk jeg fint lite bruk for mens jeg var på Nord-Vestlandet. Tilbake i nord er det imidlertid ikke mangel på hverken snø eller vinter. Da måtte jeg teste om isboret var langt nok til å gå gjennom den solide isen.

Turen gikk til Veslevatnet mellom Dividalen og Rostadalen. Ikke stedet jeg forventet fangst, men med mulighet til å parkere rett ved vatnet passet det akkurat for en time eller to på isen. Samtidig hadde jeg en unnskyldning for å ta turen inn i dalen og se hvordan er for toppturer i Tamokdalen eller skiturer opp på fjellet (perfekte forhold).

Ute på isen var det spor etter noen som hadde vært der en dag eller to tidligere. Så i stedet for å prøve å gjette hvor de kunne være fisk boret jeg hull på samme sted.

Det tok sin tid å komme gjennom isen. Isboret skal takle 130 cm med is. Det begynte å komme faretruende langt ned uten at jeg var gjennom isen. Omsider ble det hull i den over metertykke isen. Hvordan det er oppe på fjellet er ikke godt å si, men den er neppe tynnere. Der er det nok greit å ha med forlenger til boret.

I det første hullet satte jeg opp et ståsnøre, før jeg boret et nytt hull. Allerede før jeg var gjennom isen på andre hull hadde det første føyket igjen med snø. Slik fortsatte det mens jeg forsøkte å pilke i det andre hullet. Annethvert minutt var det frem med isøsa for å grave frem hullet igjen.

Etter halvannen time på isen ga jeg opp å holde hullet fritt for fokksnø og pakket sammen. Som forventet helt uten å ha kjent et eneste napp.

En stille periode på bloggen

Så langt i vinter har det vært lite oppdateringer her på bloggen. Det skyldes i all hovedsak en betennelse i albue og arm. Den pådro jeg meg i sommer, muligens på grunn av litt vel mye fisking og padling.

I januar tok jeg turen til fysioterapeut. Sammen med behandlingen fikk jeg beskjed om å minimere belastning av arm og albue i starten av behandlingen. Det innebar blant annet å ikke trene tungt, og minimalt med bruk av data og slikt. Så jeg «sykmeldte» like godt meg selv fra å redigere bilder, video og skriving i januar.

Etter en måned med behandling, og egentrening begynner det å gå rette veien. Så nå er det tilbake til å skrive og slikt. Det kjennes litt godt i grunn. Så kanskje det kommer litt hyppigere oppdateringer fremover. Turer blir det i vertfall nok av 🙂