Med utsikt til forblåste dager vest i landet bestemte jeg meg for å pakke pulken og kjøre mot øst. Som så mange ganger tidligere gikk turen til Synnervika for noen dager i Femundsmarka. En liten vintertur i et område jeg kun har besøkt på barmark tidligere.

Lange kvelder, og åpne koier lå i bakhodet da jeg pakket pulken. Så jeg tok med mat for dobbelt så lang tid som jeg skulle være på tur, og pakket ned rikelig med kaffe på toppen. Tre bøker ble puttet i baggen, og ellers så mye utstyr jeg fikk plass til i pulken. Så ble kursen satt mot øst.

En vestlending på isen

Etter en overnatting bak i bilen var jeg klar for tur. På parkeringen pratet jeg litt med en lokal, som kunne fortelle om lite snø og trygg is. Så lenge jeg unngikk Revsundet mellom Buholmen og fastlandet var det bare å følge isen. Med lite snø i terrenget hørtes det bra ut å ta turen over isen.

Jeg passerte Fæmund II som lå i vinteropplag på land, før jeg fulgte sporet ut på isen. Tanken var å gå ut til Buholmen, og så krysse over til Røstneset og videre opp til Gubbtjønnbua og Svartsjøen. Jeg hadde knapt rundet odden da et fly på vei til Værnes passerte. Buldringen vekket vestlendingen i meg, og alle nerver stod i høyspenn før jeg skjønte at det bare var et fly.

Vokst opp ved kysten er jeg ikke bortskjemt med trygg is, og ute på Femunden følte jeg meg ikke hjemme. Det hjalp ikke at isen var 30 cm tykk. Selvsagt visste jeg at det ikke ville vært noe problem å kjøre bil på så tykk is, men det var ingen vits i å prøve å overtale vestlending i meg. Jeg satte kursen mot land.

Koieliv

I stedet for å krysse over til østsiden av Femunden gikk jeg i stedet i retning Lortholbua og Litjrennbua. Etter å ha fulgt land nordover til Lortholbua var jeg fremme i det det begynte å bli mørkt.

Inne på koia ble jeg positivt overasket. Da jeg passerte i sommer fristet det ikke å gjøre annet en å kikke innom bua. Nå var den ryddig og nyfeiet. Etter å ha fyrt opp i ovnen med det lille som var av ved inne var det i gang med vedsaging. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Sagen som hang på koia var så sløv at det gikk raskere å med min lille sammenleggbare sag.

Etter en lang økt med vedsaging lå en pen stabel ved og tørket foran ovnen. Med vedlageret klart for kvelden var det ikke mye annet å gjøre en å sette seg ned med kaffekoppen og en bok resten av kvelden. Koieliv.

Vinter i skogen

Resten av min lille rundtur kikket jeg meg litt rundt i skogen, saget ved og kokte varm drikke, før jeg pakket sammen og satte kursen tilbake til bilen.

Det ble en akkurat passe lang rundtur i Femundsmarka denne gangen. Frisk luft, og litt kontraster til kystvinteren.