Med nok en skyfri dag på Nord-Vestlandet avsluttet jeg første økt på kontoret til lunsj, puttet notatboka i sekken og tok med matpakka til fjells. Etter et blikk på listen over Stikk UT! poster, bestemte jeg meg for Klempertåsen.

Jeg tror det er over 15 år siden sist jeg var på Klempertåsen. Den gang var det en fuktig gymtime gjennom krattskog og gjørmehull. Ryktet om en flittig dugnadsgjeng hadde imidlertid nådd meg, så jeg gledet meg til en matpause ved Konglebu.

Stien til toppen var tydelig skiltet der skogsveien går opp forbi Istadbygget. Først bratt opp grusveien, før stien tar av inn i skogen, følger høydedraget mot vest og fortsetter til toppunktet. Her er det satt opp hvilebenk og turbok.

Jeg tar en liten avstikker for å se på utsikten mot Lisjevatnet, Skjelbreia og Langvatnet. Utsikten avsluttes med Melen. Allerede nå kjenner jeg suget etter å ta med sykkelen opp på Melen, og suse over kysthøyfjellet på Stemshesten. Selve turmålet, Konglebu, ligger litt lenger mot vest, så jeg finner tilbake til stien og fortsetter.

Konglebu viser seg å være en åpen gapahuk/hytte, der dugnadsgjenge har hentet inspirasjon fra «Hiet» på Skoften, som ligger rett over fjorden. Ildsjelene på Klempertåsen har, Som på Skoften, laget en liten naturlekeplass, og fylt gapahuken med små og store opplevelser for turfolk. I en boks finner jeg flere spill, men siden jeg er alene og magen sier sitt, legger jeg vekk Ludo esken og setter meg ute i solen.

Først må jeg imidlertid klatre litt i trærne og sjekke vindmåleren.