Etter dager med kraftig snøvær klarnet det opp. Først kunne månene skimtes gjennom skysløret. Så den første stjernen. Snart var himmelen dekt av stjerner, og gamle toppturer fløy over netthinnen. Da jeg skulle legge meg ble jeg liggende og vri meg i sengen. Sist jeg kikket på klokken var displayet passert 0300.
Noen få timer senere var det lyst ute. Endelig. Sol. Nysnø. Den første soldagen etter et massivt snødump.
Sol dagen etter et massivt snødump er ikke forhold å spøke med. Fjellet lokker med urørte hvite flater. Stille og fredelig. Men det tar tid før store mengder snø stabiliserer seg på hardt underlag. Legg til kraftig vind i høyden i starten av snøfallet, og det gjelder å ha is i magen.
For å være på den trygge siden valgte jeg å ta turen til Kvittinden ved Finnfjordeidet. En lett tur der ruta kunne legges under 25 grader.
På turen til Finnfjordeidet så jeg at det gjaldt å holde tungen rett i munnen. Flere steder var det tegn til ferske naturlig utløste skred. Bare på Kvittinden så jeg 3 skred i heng rett over tregrensen. Jeg la ruta godt utenom alle bratte heng og utløssoner.





Dermed ble det en lett tur i sesongens beste snø. På nedkjøringen var jeg litt usikker på om jeg hadde vært litt forsiktig med rutevalget. Det var rett og slett ikke bratt nok til å kunne dra på i den dype snøen.
På tur hjem hørte jeg på radioen at det hadde vært en skredulykke i nabokommunen. Da var jeg ikke lenger usikker på mitt eget rutevalg. Jeg skal på tur i morgen også, så det gjelder å ha is i magen og ta varseltegn på alvor.
Legg igjen en kommentar