Her om på onsdagen fikk jeg den gode ideen om å ta med fiskestanga til ytre strøk. Jeg ville prøve et nytt sted, og så hadde jeg lest om fiske på Smøla i en bok. Til Smøla er det imidlertid litt lenger en at det passer som en dagstur, så jeg kikket litt på kartet. Averøya lignet litt på Smøla, med mange holmer, trange sund og tidevannsstrømmer på utsiden.

Averøya. Nordmøre. Bare en kort tur over Atlanterhavsveien. Tanker om å bevege seg over fogderigrensa mens den store sykehuskrigen raser dukket opp i bakhodet. For det er ikke bare bare å bevege seg over til Nordmøre med UR registrert bil om dagen. Det er som å kjøre rundt med et rødt flagg som annonserer at her kommer en Romsdaling. Jeg prøvde å berolige meg med at P-kailler (averøyinger) er trivelige og sindige folk, men helt rolig var jeg ikke da jeg kjørte over Storseisund brua og møtte skiltet som fortalte at nå var jeg på Averøya.

Like før slutten av Atlanterhavsveien stoppet jeg og gikk ned mot en av de mange strømmene i området. En flytebrygge så ut som en fin plass for å kaste over tangen, så jeg satte kursen dit. Der ble jeg møtt av et ikke akkurat vennligsinnet skilt som fortalte at her var jeg på privat eiendom, og antydninger om at inntrengere levde farlig. Slikt har ikke stoppet meg før, så jeg listet meg ut på flytebrygga og prøvde et kast.

Før jeg kastet neste gang, så jeg rundt meg, og fikk se en P-kaill stå utenfor et hus noen hundre meter unna. Han så tydelig opprørt ut, og spant frem og tilbake. Nesten som han var usikker på om han skulle springe rett ned, eller om han skulle gå inn og hente hagla. Jeg kastet ut igjen, men kikket meg hele tiden over skuldra. Noen kast senere hadde P-kaillen begynt å få fart på seg, så jeg fant det best å evakuere, for å se om jeg kunne finne et sted som var lengre unna folk.

Etter en liten kjøretur var jeg fremme ved Hendavågen. Kanskje gikk det en fisk eller to i strømmene i sundet der. Området var et skikkelig fint sted. Smale sund, tidevansstrømmer og en oter som svømte rundt. Fisk var det imidlertid ikke tegn til, men det gjorde ikke noe. Jeg var på tur og ruslet i stedet rundt i området, og fant meg et fint sted hvor jeg kunne sette meg ned med en kopp kaffe og kikke på Oteren som tumlet rundt i vannet.

Etter en kaffekopp ble det litt mer fiske, uten den helt store fangsten. Bare noen små napp, og fisk som var så liten at jeg ikke skjønner hvordan den greide å gape over kroken. Uansett var jeg fornøyd med å ha sett et nytt sted, og området så absolutt lovende ut for en litt varmere tid på året.