I tre dager har jeg forsøkt å skrive om røya som stakk av med sluken min i Dividalen i forrige uke. Det er ikke lett. For hvert avsnitt jeg skriver blir jeg grepet av fiskefeber, og må ut en tur.
Etter jobb i dag forsøkte jeg igjen å skrive ferdig historien. Utraset var nesten slutt, og jeg skulle nevne sluken som satt på snøret. En 12 grams spesial i kobber og rød.
Jakten på favorittsluken
Heller ikke i dag greide jeg å skrive ferdig historien. Bare tanken på at beistet stakk av med min siste 12 grams spesial i kobber og rød gjorde meg rastløs. Så jeg tok turen på butikken for å sørge for at favorittsluken lå i slukboksen til helga.
Det var lettere sagt en gjort. I Bardufoss området er det fire sportsbutikker, og ingen hadde en 12 grams spesial i kobber og rødt. Panikken begynte å spre seg, så jeg kjørte til Setermoen. Samme historien. Ingen av de tre sportsbutikkene på Setermoen hadde sluken inne. «Beklager, det e vi fri før…».
Siden jeg likevel måtte handle noe til min nye leilighet kjørte jeg like godt til Finnsnes, og fant en sluk der. Glad og fornøyd kjørte jeg om Sørreisa på turen hjem. Da så jeg noe som vaket nede i fjorden, og fant et sted å stoppe.
Vakringer
Stanga ble funnet frem, og en svar sluk ble kastet ut i vakringene. Svart sluk i solsteiken midt på dagen. På fallende sjø. Det kan ikke bli mer feil en det om en skal ha håp om sjøørret på kroken. Eller?
Er det noe jeg har lært om fastspikrede «regler» for når fisken biter, så er det at de er veldig fine å bruke som forklaring når en ikke får fisk. Ser du fisken vake gjelder de ikke lenger. Da er det bare å kaste ut det som tilfeldigvis sitter fremst på stanga, og håpe fisken tar.
En trøstefisk
Jeg hadde ikke sveivet mange sekundene før det nappet i sluken. Forsiktig napping. Jeg stoppet sveivingen et lite sekund, mens jeg skiftet stanga til motsatt side for å få sluken til å gjøre en liten kursendring. Bråstopp.
Sjøørreten gikk rett i lufta og ga en god kamp før den endte i fjæresteinene. 0,7 kg med smellfeit og sprek fisk.
En trøstefisk, som endte som middag før jeg igjen kunne skrive videre på teksten om storrøya.
Sølvkroken aura classic er min favoritt. Den har jeg 5 (7, 12 gr + farger) varianter av i slukboksen, samt at jeg tror jeg har 2-3 liggende i skapet hjemme i tilfelle tap…
Den har jeg lite erfaring med. Eneste som ligger i slukboksen er en Aura flake. Fanger fisk med den også, men er jo noe med gamle vaner, favoritter og hva en har tro på som gjør det vanskelig å dra på tur uten favoritten 🙂
Så bra du fikk deg en trøstefisk!! 🙂 Jeg har også opplevd å måtte lete land og strand for å få tak i yndlingssluken… 😉
Kan bli rastløs av mindre. Men nå har jeg tre nye liggende klare, så til helga lever storfisken farlig 🙂