Det lå fortsatt mye snø i Sunndalsfjella, så jeg kikket på kartet for en alternativ fjelltur. Jeg la merke til at det gikk en vei innover mot Reinheimen nasjonalpark fra Lora. Et raskt søk på nett viste at det var bomvei, og mulig å parkere helt inne ved grensa til nasjonalparken. Siden jeg ikke hadde vært på tur i Reinheimen tidligere, bestemte jeg meg for å pakke sekken.

Bomveien endte ved Nordstølen, så jeg fant et kart for Tafjordfjella, som startet 3 kilometer fra parkeringen. Det fikk holde. Resten av ruta «pugget» jeg på Norgeskart.no, og var klar for tur.

På Inatur fant jeg ut at det, som så ofte i Sør-Norge, måtte en liten kortstokk med fiskekort til for å dekke aktuelle områder. I starten var det Dalsiden- og Lora statsallmenning fra Lesja fjellstyre, noen kilometer sørover havnet jeg i Skjåkfjellene og mot vest lå Tafjordfjella. Så vidt jeg kunne se var det ikke noe fellesfiskekort. 3 fiskekort for tre dager ble for mye, så jeg fikk heller prøve å holde meg innenfor kortet til Lesja Fjellstyre.

Fellingvatnet

Etter å ha betalt 100 kroner i bompenger for å kjøre veien inn til Nordstølen parkerte jeg bilen og fulgte stien mot vest. Ruta jeg hadde pugget lå i bakhodet. Først skulle jeg følge stien opp i høyden, og til Fellingvatnet. En etappe på ca. 5 kilometer. Derfra var planen å følge bekken fra innoset og mot sør-vest noen kilometer. Ved det andre lille vannet langs bekken ville jeg komme inn på kartet jeg hadde med.

Turen inn til Fellingvatnet tok en drøy time langs en tydelig sti. Det var lett å gå i det tørre terrenget, og mot sør så jeg at det lå nysnø i fjellene sør for Skjåk. Ved innoset fant jeg et passende sted og fikk satt opp teltet.

Så snart sola begynte å sige ned mot horisonten sank temperaturen raskt. Det var knapt plussgrader da jeg satte sammen fiskestanga, så dunjakka måtte på før jeg tok en tur langs vannet for å se om fisken var bitevillig.

Det viste seg raskt at Fellingvatnet for det meste var langgrunt. Inne ved land vaket noe småfisk, og jeg skremte ut et par ørreter som gikk en halv meter fra land. Største fisken jeg så var kanskje 200-300 gram. Etter å ha prøvd noen sluker fant jeg ut at en 10 grams møresild i kobber/rødt så ut til å fungere godt i området.

En vindfull dag

Etter en stille natt begynte vinden å bli friskere neste morgen. Jeg droppet fiskerunden, og tok heller en rolig morgen med kaffe og panoramautsikt fra teltet.

Etter hvert fortsatte jeg turen mot sør-vest og kom etter hvert inn på kartet ved det andre lille vannet langs bekken. Der var jeg akkurat over kommunegrensa, og utenfor området for fiskekortet mitt. Jeg vurderte litt tjuvfiske, før jeg så at det bare var et steinete og grunt parti av bekken.

Etter hvert var jeg fremme ved et lovende navnløst vann på 1461 moh. Det fristet ikke å sette opp teltet i det steinete og vindfulle området, så jeg nøyde meg med en liten runde med fiskestanga før jeg gikk videre.

Nede ved Søre Bergettjønnet var det mange gode teltplasser. Også dette vannet viste seg å være grunt. Fra høyden så jeg meg ut noen steder det kunne være muligheter for å kaste ut sluken, uten å havne rett i bunn.

Det viste seg raskt at også her var småfisken bitevillig. Samtidig tok vinden såpass at jeg ikke var sikker på om det var fisk som nappet i sluken eller bølgene som dro i sena. Ikke drømmeforhold med andre ord.

En regnfull natt

Før turen hadde værmeldingen vist at været ville skifte til regn og vind rundt midnatt på lørdagskvelden. Det stemte på minuttet. Så da de første regndråpene kom rett før midnatt pakket jeg sammen fiskeutstyret, strammet bardunene og dro igjen glidelåsen på teltet.

Med relativt nytt telt er det alltid spennende å se hvordan det takler litt vind og regn på fjellet. Det viste seg at Niak teltet stod fjellstøtt i vinden. Eneste som bråket var glidelåsen og innerteltet som blafret litt. Snart sov jeg som en stein, og fikk ikke med meg hvordan været var resten av natta.

Først langt ut på formiddagen neste dag våknet jeg. Ute var regnværet i ferd med å gi seg, og vinden hadde løyet. Før jeg var ferdig med frokosten hadde teltet tørket opp, og sola var i ferd med å kikke frem. Jeg sa meg fornøyd etter to netter i området, og pakket sammen.