Lenge har jeg tenkt på å pakke god mat og telt i kanoen, og padle sakte ned Målselva til den renner ut i fjorden. Med drømmehøst i nord var forholdene perfekte for en helg i kanoen. Jeg hentet ut favorittkanoen fra naustet og tok det første padletaket.

Litt logistikk måtte selvsagt til for en kanotur på 25 kilometer på Målselva. Først og fremst en handletur for å kjøpe inn god mat og drikke. Så var Cato snill nok til å bli med og kjøre meg tilbake etter at bilen var parkert nede ved fjorden.

2 dager i kanoen på rolig elv

Etter Målselvfossen flyter Målselva rolig ca. 30 kilometer ned til fjorden. På en solskinnsdag inviterer elva til korte og lange kanoturer. Ofte har jeg satt meg i kanoen og padle oppover mot strømmen før jeg har gått i land på en av de mange strendene. Etter pausen har jeg padlet tilbake ned elva til Haraldvollen. Det har ikke vært til å unngå å legge merke til at det er mer avslappende å padle med strømmen.

Nå skulle jeg endelig sette meg i kanoen og padle med strømmen i to dager. To dager med solskinn fra blå himmel om dagen, og en natt med stjerner og nordlys på himmelen.

Jeg tok med meg sekken ned til elva og lånte en av kanoen på Haraldvollen. Pakket kanoen og dyppet padleåra i vannet. Det første padletaket av en miniekspedisjon på Målselva.

Speilblank elv og vakende fisk

Elva lå speilblank og under kanoen kunne jeg se fisk som svømte rolig unna båten. Harren vaket villig inne ved land, og et par ganger skvatt jeg i det en sjøørret eller laks plasket plasket høyt i den stille ettermiddagen.

Etter en drøy time var jeg ferdig med etappen vi padler når vi har kanotur på Haraldvollen leirskole to dager i uka. Da var jeg fremme ved Olsborg, og benyttet anledningen til å strekke beina før jeg padlet videre inn i mer ukjent farvann.

Sola hadde forsvunnet bak fjellene når jeg styrte kanoen mot land på en liten øy etter 14 kilometer med padling.

Nordlys over bålet

Skumringen kommer fort den siste dagen i september, så etter at teltet var oppe og jeg hadde samlet litt drivved til bålet måtte hodelykta frem. Jeg ventet likevel med å slå på hodelykten siden de første blaffene av nordlys viste seg på himmelen.

Snart bredde flammene seg i den tørre veden. Så kunne jeg sette meg foran bålet med et par burgere og litt kald drikke. Og der ble jeg sittende et par timer og høre på knitringen og nyte turlivet mens nordlyset pyntet opp på himmelen.

Nattefrost og en varm dag.

Neste morgen våknet jeg til rim på teltet og kanoen. Etterhvert hadde jeg fått mine faste kopper med kaffe mens sola tinte vekk rimet.

Det tok ikke mange minutt fra kanoen kom på vannet igjen til jeg virkelig kjente turfølelsen bre seg. Selv om jeg bare var på en todagers tur, kjentes det ut som om turen var mye lenger. Jeg bare var på tur.

Underveis passerte jeg en havørn, mange ender, en flokk med svaner og utallige vakende fisk. Det eneste jeg savnet på turen var fiskestang, men siden sesongen er over for i år lå den hjemme.

Etter noen småpauser gikk jeg i land på en liten øy etter Karlstad. En av de siste øyene før jeg skulle begynne på siste etappe ned til Kjerresnes. Jeg bare måtte fyre opp et kaffebål til, og strekke dagen lengst mulig. Temperaturen nærmet seg tross alt 20 grader med sol fra skyfri himmel den siste dagen i september.

Omsider fikk jeg revet meg løs fra bålet og padlet de siste takene ned til Kjerresnes. Under kanoen var det nå faltfisk, skrubbe, som svømte unna. Jeg var nede ved fjorden, og turen var over. Det eneste som gjenstod var å få kanoen på taket og kjøre den tilbake til Haraldvollen, slik at den var klar for tur med leirskolen et par dager etter.