Det er den tiden på året. Tiden da nysnøen på fjellet gjør det vanskelig å konsentrere seg. Hele tiden sniker det seg inn tanker om skikjøring. Selv når jeg går med hagla i hendene sniker det seg inn tanker om skikjøring.
Denne helga tok tankene om vinteren tak for alvor. Det er bare en uke igjen av leirskolesesongen, og på fjelltoppene lå et fint lag med nysnø. Litt for lite snø til å prøve skia enda, så jeg pakket sekken for en tur med hagle og fiskestang i skogen på fredag.


Det viste seg raskt at jeg ikke fikk bruk for fiskestanga. Etter en uke med nattefrost var det tele i myra, og på det lille vannet jeg tenkte å stoppe ved lå det en tynn ishinne. Fiskesesongen var over, så jeg fortsatte gjennom skogen i håp om å støte på en tiur.
Etter noen timer i skogen hadde jeg selvsagt ikke sett noen tiur, eller annen skogsfugl. Hadde det plutselig fløyet opp noe fra et kratt er det ikke sikkert jeg hadde fått det med meg heller. For det meste av dagen vandret tanken over mot skikjøring. Tanker om hvilke ski og sko jeg trenger til vinterens toppturer.
Så mens fjelltoppene fikk nytt påfyll av nysnø på lørdagen, tok jeg turen til en butikk for å se etter nye skistøvler.
Søndagen bar det igjen til fjells med hagla for å se om det var storfugl eller orrfugl rundt tregrensa. Snøen hadde nå trukket enda lenger ned i fjellet og gikk akkurat ved skoggrensa. Perfekte forhold for å se etter spor.
Jeg satte kursen mot noen fjellformasjoner jeg antok hadde gitt ly for vinden og snøen dagen før. Der hadde jeg sett spor et par år tidligere, og gikk på spor i år også. Mest rype, men også noen av større fugl. Trolig orrfugl. Ferske spor etter rev eller hund lovet imidlertid ikke godt for å finne
Jeg gikk en stund frem og tilbake i og prøvde å finne ut hvor fuglene hadde fløyet når være klarnet opp. Etterhvert var det tid for å starte turen tilbake, så jeg satte kursen opp i terrenget for å se om jeg kunne treffe på en rypeflokk.


Tankene hadde for lengst vandret tilbake til hvilke ski jeg skulle kjøpe til vinteren. Et par lette karbonski, eller et par skikkelige ski som er gode å kjøre nedover med. Jeg hadde nesten bestemt meg for et par Line Sick Day i det en flokk liryper fløy opp foran meg.
Lenge før jeg var klar var rypene utenfor skuddhold. Jeg fulgte de imidlertid med øyene, og så to ryper som satte seg 100 meter lenger opp. Resten forsvant utenfor skuddhold. Nå var imidlertid konsentrasjonen på topp, og jeg smøg meg forsiktig etter de to rypene.
I det jeg så en rypehals strekke seg bak en stein 50 meter unna listet jeg meg nærmere skjult av en rygg i terrenget. Med hagla klar kom jeg over ryggen, bare for å se rypene lette og fly 50 meter lenger unna. På ny gikk jeg etter. Denne gangen kom jeg nærmere før den første fløy opp og bak en liten haug. Nummer to var ikke like heldig med valg av fluktrute, og gikk i bakken da jeg fyrte av.
Med en rype var jeg fornøyd med dagen. Resten fikk fly videre på fjellet, mens jeg pakket rypa i sekken. Den fikk bli med hjem, og skal bli middag på fredagen. Da er det tid for å markere at leirskolesesongen er over for i år, og det er tid for avspasering frem til våren.
Legg igjen en kommentar