Etter en grå og våt siste uke på leirskolen for i år klarnet det opp. Rundt 50 mm regn hadde kommet som snø i høyden, og så snart tåka lettet åpenbart det seg hvite topper. Jeg var klar for topptur.

Hvite fjelltopper kom ikke som en overraskelse. Med temperaturer rundt 5 grader i lavlandet betyr det snø i fjellet. Så allerede på mandagen begynte jeg å speide etter glimt av hvite fjell. Men skyene ville ikke gi slipp på hemmeligheten, så jeg måtte vente i spenning.

På onsdagen regnet det fortsatt, og termometeret viste 2 grader. Garantert snø i høyden. Jeg begynte å gjøre meg klar for skitur, og reiste for å kjøpe skisko. Og etter en liten sluddbyge på torsdagen ble sekken pakket da jeg avsluttet årets leirskolesesong klokka åtte på kvelden.

Endelig ski under beina

På fredag morgen hadde jeg enda ikke sett fjelltoppene. Yr hadde lovet sol fra klar himmel, men tåka lå tett nede i dalen. Jeg kikket på webkameraet fra Målselv fjellandsby, og så sola stråle over hvite topper.

Etter en kjøretur som virket så alt for lang, kunne jeg endelig sette fra meg bilen ved Dødesvatnet. Der oppe på Dødesfjellet visste jeg underlaget var perfekt for en topptur når snølaget ikke er for dypt. Gress og lyng og passe bratt på nordsiden.

Nede ved vannet var det ikke skiføre, så skiene måtte på sekken de første 100 høydemetrene, og i tilfelle det skulle sitte en tiur i skogkanten tok jeg med hagla.

I skrenten der jeg før har sett tiur satt det ikke en svart fugl. I stedet avslørte snøen at en flokk ryper hadde sittet i dokk under det siste snøværet. Raskt byttet jeg til ski, og oppdaget at jeg hadde glemt stavene. Det fikk ikke hjelpe, så jeg fortsatte mot toppen med hagla i hendene i stedet.

Ikke lenge etter gikk jeg på enda et område det hadde sittet rype i dokk, og i øyekroken så jeg en rype forsøke å snike seg vekk bak ryggen min. Hjemme hang det allerede en rype som skulle bli middag etter turen, så jeg lot fuglen tro den greide å lure meg. Nå gikk sporet rett mot toppen.

Øyeblikket før øyeblikket

På en liten topp rett før høyeste punkt satte jeg ned sekken. Derfra var det bare å ta skiene på beina og styre rett ned i et terreng skapt for skileik. En bekkerenne, formet som naturens egen halfpipe.

Jeg tok av fellene, og fant frem termosen. En liten kaffepause for å kjenne på spenningen før årets første nedkjøring.

Føret i høyden var perfekt. 10 cm lett nysnø på toppen av en hardere såle.

Det ble en kort pause, og en alt for kort nedkjøring før det var slutt på snøen.

Sesongen er i gang. Sesong 25 med toppturer på ski.