I løpet av uka kom vinteren i Tromsfjellene. Det store spørsmålet på fredagen var bare hvor mye snø som hadde kommet i høyden. Var det nok snø til å tjuvstarte på skisesongen? Jeg tok med både hagle og ski da jeg kjørte i retning Dividalen.

Allerede på mandagen begynte det å snø godt i høyden. På mandagsturen med leirskolen fikk vi den første kjenningen med årets vinter. Store filler føyk i vinden, og jeg kunne ikke annet enn å glise. Gliset ble ikke mindre etterhvert som temperaturen sank og det begynte å sludde helt ned i fjæresteinene. Sur vind, vått sludd og kriblingen som kommer hver gang den fine hvite tida nærmer seg. Jeg sjekket at skiutstyret stod klart i boden.

Ut over uka bøttet det ned med regn. Regn og vind. Med 18 mm regn og noen få plussgrader natt til torsdag var håpet om skiføre i høyden på plass. Så på fredagen tok jeg med skiene i bilen da jeg skulle ut med hagla og se etter fjellrype.

Vind, snø og rypespor

Nå skulle jeg gjerne skrevet om sesongens første skitur. Men det viste seg at det ikke hadde kommet like mye nedbør lenger inne i dalen. Fjellene lå hvite, men vind i løpet av uka gjorde at det var for avblåst til å prøve skiene. Så det ble å stampe rundt på beina.

Det gjorde ikke så mye. Snø gir alltid litt ekstra spenning under jakta. Da er det mulig å finne ferske spor, og følge de i håp om at rypa ikke har fløyet. Jeg fant mye spor. Mer enn forventet. Men de fleste rypene hadde fløyet.

Bare en gang fulgte jeg et sport til det hoppet frem noen ryper foran beina mine. De trykket så godt, at hadde jeg ikke fulgt sporet ville jeg passert på 5 meter uten å vite det. Et velrettet skudd sørget for at den ene kyllingen ble med i sekken.

Etterhvert kom det også inn en ny snøbyge. Med vind og snøfokk var det friskt å gå på fjellet. En herlig forsmak på vinteren, før jeg satte krusen ned mot skogen og bilen før jeg mistet retningen i white out forholdene.