Etter å ha lest «tester», som mest lignet reklametekster», om kvistbrennere var jeg nysgjerrig. Det var jo ikke måte på hvor fantastisk en slik brenner var, og så løste den problemet med å glemme gassboksen hjemme (et problem jeg forresten aldri har opplevd).

Ja, det er lett å bli skeptisk. For det var et par ting som ikke ble nevnt i testene. Det er, f.eks. ikke alltid det er finvær på fjellet. Noen morgener bøtter det ned med regn, andre dager blåser det så hetta flagrer rundt ørene. Så da Gadgy.no spurte om jeg ville teste en Solo Stove kvistbrenner vant nysgjerrigheten og jeg takket ja.

Om Solo Stove Titan og Pot 1800

I testperioden har jeg brukt en Solo Stove Titan vedbrenner sammen med en Solo Stove Pot 1800. Under transport får brenneren plass inne i kjelen.

Solo Stove Titan er en enkel vedbrenner i stål. Brenneren er konstruert i to deler, der toppdelen utgjør stativ for kjelen og kan snus opp ned for å ta mindre plass under transport.

Brenneren har ventilasjonshull i bunn og nederst på toppdelen. Den er konstruert med dobbel vegg slik at luft og avgasser føres fra bunn til topp av flammene. Inne i brenneren er det en rist som sørger for god lufttilgang under flammene.

Kjelen er konstruert i stål. Den har hank til å henge kjelen over bål, og sammenleggbare håndtak på siden. Innvendig er det merket av mål for volum, og kjelen har helletut. Konstruksjonen er solid til tross for relativt lav vekt.

Vekt brenner: 505 gram
Størrelse brenner under bruk: 13×20 cm
Vekt kjele: 375 gram
Størrelse kjele: 14×16 cm
Volum kjele: 1,8 liter

Totalvekt med trekk: 900 gram
Høyde under bruk: ca. 35 cm

I praktisk bruk

Da jeg pakket ut brenneren for å starte testperioden var det noen spørsmål jeg ville finne ut av. Hvor effektiv er en kvistbrenner? Er den egnet for matlaging, eller best til vannkoking? Ville den være et alternativ til gassbrenner på teltturer på fjellet?

En effektiv brenner

Brenneren har en rist nede i brenneren som sørger for god lufttilgang til flammen. I tillegg er den konstruert med dobbel vegg, slik at luft og vedgass varmes opp og ledes opp i brenneren for å gi en fullstendig forbrenning.

Konstruksjonen er gjennomtenkt og fungerer også i praksis. Når brenneren har blitt skikkelig varm er den svært effektiv. Så lenge det er full fyr og det ikke er for mye ved i brenneren er det tydelig at konstruksjonen med doble vegger for fullstendig forbrenning gir god effekt. Det gjelder bare å passe på å ikke etterfylle for fort med ved for å opprettholde den gode effekten.

Med tør ved tar det et par minutter fra brenneren tennes opp til det er god varme og full effekt. Når brenneren først er varm tar det ikke mange minutter å koke opp en liter med vann. Effekten med tørr ved er et sted mellom rødspritbrenner i et stormkjøkken og gassbrenner.

For å koke 6-7 dl vann til en porsjon turmat og en kopp kaffe har jeg typisk bruk 4 ½ minutt. Det må selvsagt legges til tid for å samle litt tørrkvist, fylle brenneren og fyre opp. Så totalt tar det gjerne 10-15 minutter før vannet koker under optimale forhold. Litt lenger om det ikke er like lett å finne tørr ved.

Praktisk matlaging

Til å koke vann er brenneren svært effektiv. Til litt mer avansert matlaging og steking av fisk er den ikke like praktisk. Det er naturlig siden det ikke er mulig å justere varmen. Det er riktignok mulig å legge på mindre ved for å få litt lavere flamme, men i praksis er det ikke like lett.

For å etterfylle brenneren er det hull på siden i toppen. Der kan det mates med småkvist etterhvert som veden i brenner opp. Dette fungerer greit nok, men det er enklere å løfte kjelen noen sekunder og heller legge kvisten rett ned i brenneren.

Grunnen til at det er vanskelig å holde jevn varme under matlaging er at det hele tiden må mates med små kvist. Om det mates for raskt går det alltid litt tid før varmen får tak, og mates det for sakte går det også litt tid før varmen får tak. Dette gjør brenneren best egent for koking av vann, og ikke like godt egnet for steking og koking av mat.

En utfordring i vind og med fuktig ved

Andre gang jeg prøvde kvistbrenneren var under langt fra ideelle forhold. Det blåste, og veden var fuktig. Siden brenneren er relativt høy er den ikke like lett å skjerme som en gassbrenner. Og når vinden traff brenneren ble den ført ned fra toppen, slik at varmen ikke kom opp til kjelen. Det endte med at det glødet i bunn, uten at flammene fikk skikkelig tak i veden.

For å få fyr på veden som var fuktig på utsiden, men tørr i kjernen spikket jeg tørre fliser. Med et bål er dette som regel nok til å få i gang varmen, og så fordamper fuktigheten så snart ny ved legges på. I kvistbrenneren var det ikke like enkelt. Det var lett å få fyr på de tørre flisene, men så snart nye kvister ble lagt på begynte det å ulme. Den lille flammen ga rett og slett ikke nok varme til å holde liv i brenneren når det ble lagt på litt fuktige kvister.

Løsningen ble å stikke fuktige kvister gjennom hullene i toppdelen, slik at de tørket over flammene. Så på fuktige dager må det litt jobb til for å få god effekt av kvistbrenneren.

Kvistbrenner på teltturer

Det jeg var mest spent på med Solo Stove var om jeg ville velge den fremfor en gassbrenner på teltturer på fjellet. For det som ikke ble nevnt i testene jeg leste var at det ikke alltid er finvær på fjellet. Noen morgener bøtter det ned med regn, andre dager blåser det så hetta flagrer rundt ørene.

For å si det enkelt. Kvistbrenneren ble ikke med på noen av de teltturene i sommer jeg var alene på tur. Det er rett og slett enklere å fyre opp gassbrenneren om morgenen for å koke et par kopper kaffe. Særlig om det regner ute frister det lite å gå ut og fyre opp kvistbrenneren for å koke kaffevann.

Dette har selvsagt med egne vaner å gjøre. For siden jeg normalt ikke har med termos på sommerturer tenkte jeg ikke tanken å koke vann på kvelden og fylle termosen til morgenkaffen (ble tipset om dette på fjellforum). For de som bruker tarp på tur er det også en enkel sak å samle litt ved kvelden før og fyre opp under presenningen.

På tur sammen med Cato hadde vi med både gassbrenner og kvistbrenner. Gassbrenneren ble brukt til å lage mat siden det er enkelt å justere varmen. Kvistbrenneren brukte vi til å koke vann.

En meget god kjele

Selv om brenneren er sjarmerende tungvint, enkel i bruk og effektiv med tørr ved er det kjelen jeg er mest fornøyd med. Den solide konstruksjonen og de smarte detaljene gjør at den passer like godt på bålet som på vedbrenneren. På gassbrenner blir den litt for høy i forhold til bredden til å ha optimal effekt.

Kort sagt en meget god kjele, som om den var litt bredere i forhold til høyden hadde blitt en super kjele for snøsmelting på vinterturer.

Bonus med kvistbrenner

I løpet av sommeren dukket det opp noen bonuseffekter med kvistbrenner. I forhold til bål er det bare å flytte brenneren om vinden skifter retning, i stedet for å måtte flytte plass rundt bålet.

På høyfjellet, der det ikke er så mye ved, ble brenneren en erstatning for bål. Med brenneren overfylt med ved ble det et minibål som knitret muntert og holdt de fleste innsektene på avstand.

Liker

– Enkel i bruk
– Effektiv med tørr ved
– Sjarmerende tungvint på dagsturer
– Svært god kjele
– God konstruksjon

Liker ikke

– Sårbar for vind
– Høy pris

Konklusjon

Solo Stove er en god brenner for den som er på utkikk etter en vedbrenner. Den er enkel i bruk, og svært effektiv med tørr ved. Å koke vann til kaffe eller en porsjon turmat går raskt. Siden det ikke er justering av varmen er det litt mer utfordrende å steke eller småkoke på brenneren.

Med fuktig ved eller når det blåser overbeviser den ikke. Prisen er også høy, slik at den koster like mye som en god gassbrenner. Til generelt turbruk, og for de fleste turfolk, er pengene bedre anvendt til en gassbrenner, men for den som liker sjarmen med en vedbrenner er Solo Stove Titan verdt å vurdere.