Som vanlig spekulerte jeg ut en slu taktikk før høstens første tur etter fjellrypa. Taktikken var å velge et område så langt inne i fjellet at jegere ikke rekker dit på en dagstur. Så pakket jeg telt i sekken for å våkne opp midt i jaktterrenget. Det skulle vise seg å være en god taktikk.

Ruta inn til teltplassen var både lang, bratt og seig. Først nesten 1000 høydemeter over en topp, så ned igjen på andre siden til et lite vann. Et vann som lå mellom flere små topper på 1000-1300 meter.

Ryper i skumringen

Værmeldingen var ikke den beste for fredagen. Regn og lave skyer som lå tett rundt toppene. Så siden yr meldte lettere vær til kvelden og mulighet for sol på lørdagen valgte jeg å starte godt ut på dagen på fredag.

Den første timen gjennom skogen regnet det lett, og oppe i høyden hang skyene ned mot skoggrensen. Men etterhvert som jeg kom høyere stoppet regnet og fjelltoppene dukket opp.

Først etter 3 timer med seig stigning i vått gress og lyng nærmet jeg meg første toppen. Omtrent hundre meter nedenfor varden flatet det litt ut, og akkurat da jeg kom over kanten så jeg et kull ryper sitte rastløse 15 meter foran meg.

Sakte løftet jeg hagla til skuldra og siktet godt. En rype ble liggende og 4 andre fløy avsted.

Med rypa i sekken gikk jeg videre, og fem minutter senere så jeg på nytt et kull ryper i en skråning foran meg. Jeg telte 8 ryper mellom steinene. Det begynte imidlertid å bli skumring, så jeg tok i stedet ut patronene og lot fuglene fly i sikkerhet.

Det var fortsatt en god halvtime ned til vannet, så skulle jeg rekke frem før det var mørkt var det ikke tid til å jakte. Jeg fortsatte videre over toppen, og rakk ned til teltplassen omtrent da det var tid for å finne frem hodelykta.

En drømmedag på fjellet

Det ble tidlig kveld i teltet. Etter en rask middag lukket jeg øynene, og åpnet de ikke før det begynte å lysne neste morgen. Ute var det skyfri himmel, og sola var i ferd med å snike seg opp. Den avslørte at det lå nysnø på de høyeste toppene.

Dagen startet med lett sekk for en formiddagstur opp på de nærmeste fjelltoppene. Optimismen var stor etter de to rypekullene jeg så kvelden før. Det tok imidlertid litt tid før jeg fant de første rypene.

Muligens hadde jeg allerede passert flere kull, for rypene var lite interessert i å ta til vingene. Det var bare litt bevegelse som avslørte at det satt en rype 4-5 meter foran beina mine. Og der satt den godt. Det var for kort hold for å skyte, så jeg prøvde å sparke i bakken for å skremme rypa på vingene.

Etter en god runde var jeg tilbake ved teltet. Da lå det to ryper i sekken. Den ene endte tradisjonen tro på stekepanna som lunsj på første jaktdagen.

Flere rypekull

Etter matpausen pakket jeg sammen teltet for å gå videre. Det var meldt skikkelig drittvær til kvelden og neste dag, så jeg var lite lysten til å rote rundt på fjellet midt inne i en sky. Særlig ikke første jakthelga …

Så med sekken på ryggen gikk jeg opp på fjellet jeg gikk over dagen før. Omtrent på samme høyde som tidligere på dagen gikk jeg på et kull på fire ryper. Først passerte jeg 10 meter nedenfor rypene uten at de rørte seg, men da jeg kom tilbake på oversiden tok de til vingene uten at jeg løsnet skudd.

Ikke så veldig lenge etter gikk jeg på fem nye ryper. Denne gangen så jeg de på god avstand, og kom meg inn på skuddhold før jeg løsnet skudd.

Til nå hadde fuglene trykket godt, og ikke tatt til vingene før jeg hadde løsnet skudd eller nesten tråkket på de. Nå begynte det imidlertid å bli mer vind og de første skydottene drev forbi. Det så ut til å gjøre fuglene mer rastløse.

Neste kull jeg gikk på var på fire ryper som fløy opp utenfor skuddhold. Da jeg gikk etter de tok plutselig 6 ryper av like over meg. Alle utenfor skuddhold.

Jeg kikket på kollen. I sekken lå det to ryper, og i magen en. Jeg sa meg fornøyd med 3 ryper og begynte på turen ned.