Den siste uka har det ene vårtegnet etter det andre dukket opp i fjæresteinene. Med varmende vårsol blir det mer og mer liv for hver dag. Børstemakken svermer, tobisen går i store stimer, niser som jakter og fugleflokkene er tilbake. Og på fredag mellom 11 og 12 sitter første sjøørret på kroken.

I april skjer ting fort i naturen. Den ene dagen ligger nysnøen dyp, og så får sola overtaket. Med lyse kvelder våkner det også til liv ute i fjorden. De første vårtegnene i fjorden er flokker med fugler og niser som jakter rett utenfor marbakken. Det er de første gjestene til vårfesten.

Lenger inn mot land er det stimer med sil, tobis, som ligner på mørke skyer i vannet. Småfisken lokker også større fisk inn mot land. Det er bare å la sluken synke noen sekunder, og så er torsken til fiskesuppa sikret. Med en litt lettere sluk høyere i vannet sikres litt småsei som også skal i fiskesuppa.

Torsk og sei i fiskesuppa er godt det. Men det er sjøørreten vi alle venter på. Helst den velfødde ørreten som har holdt seg i fjorden hele vinteren. En dag på denne tiden trekker den inn i fjæresteinene på jakt etter sil og svermende børstemakk. Men selve hovedgjesten til vårfesten er også den siste som er på plass.

På fredag sitter årets første sjøørret

Isen ligger fortsatt på elva, og snøsmeltingen har ikke påvirket vannstanden enda. Så det er noen uker til den store utvandringen av sjøørret som har overvintret i elva. Men hvert år er det noen som står over å gyte, og holder seg i fjorden hele vinteren. Fisk som har matvett, og når det er dekket til vårgilde i fjæresteinene kommer de. Det er garantert.

Så for hver time stiger fiskefeberen og optimismen.

Skal jeg komme med en kvalifisert gjetning sier jeg at årets første sjøørret kaster seg over wobbleren/sluken en gang mellom 11 og 12 på fredags formiddag. Da stemmer alle faktorene på fredagsplassen. Etter en passe lav fjære har sjøen snudd og begynt å stige. En nise jager utenfor marbakken, og småfisken søker tilflukt inne på grunnere vann. Der jakter sjøørreten på småfisk, og rett foran nesen lander sluken.

Nå krysser jeg bare fingrene for at vi er effektive med å forberede leirskolesesongen i løpet av uka, slik at vi kan stå klare til å kaste ut kroken.