I uka som gikk var det perfekt vær for den som venter på isfritt vann. 5 dager med sol fra blå himmel. Først et par varme dager, så noen litt kaldere dager med en del vind. Spørsmålet var ikke om det var isfritt vann i Dividalen, bare hvor høyt opp isen hadde løsnet.

Allerede tidlig i uka begynte ting å skje, så på onsdagen tok jeg en tur til Sagtjønna ikke langt fra Bardufoss. Der lå det bare en liten flekk med is inne i en liten vik, ellers var det isfritt og myrer så fulle av vann de kan bli. Med sur vind ble det ikke noe særlig innsats med fiskestanga.

Men med de første isfrie vannene var jeg optimistisk da jeg kjørte inn i Dividalen på fredag. Råvatnet går tidlig, så der var det selvsagt åpent. Innover Dividalen var det også isfritt på tjønn og vann jeg passerte. Turen gikk opp mot langs veien mot Dødesvatnet.

På turen opp mot Dødesvatnet var Brennskogtjønna så å si isfritt. Bare et lite isflak langs land midt på vatnet. Så jeg tok med sekken og gikk inn til Langkjostjønna på 400 moh.

Spenningen var stor da jeg nærmet meg siste bakke opp til det største av småvatna i Dødesskogen. Hvordan det så ut kan du se i videoen under.

På tur hjemover stoppet jeg ved Veslevatnet. Der traff jeg på to trivelige karer fra Tromsø som satt ved et lite bål. Da ble det en trivelig turprat, og lite fiske.

Det skulle altså ikke mer enn 5 dager med blå himmel, grei temperatur og litt vind til før isen gikk fra hvit via grå til åpent vann. Endelig. Fisk ble det ikke i løpet av fredagen, men hadde en halvkilos ørret som fulgte etter til land og så to vak i løpet av turen.

Det er tid for å finne frem fiskestanga og følge våren oppover i fjellet. Skitt fiske!