Inne i Dividalen renner Divielva med stille partier, dype kulper og morsomme stryk. En kveldstur mellom Fossbua og Vetlenesbua skulle vise seg å bli en av sommerens flotteste padleturer.

* annonse – Packraften er sponset av Kipara.no

Jeg har en stund hatt Divielva på listen over aktuelle dagsturer med packraft. En kveld tidlig i august tok jeg med sykkel og packraft i bilen og kjørte inn til parkeringen av Vetlenesbua. Planen var å sette igjen bilen ved Vetlenesbua, og så sykle noen kilometer innover grusveien og padle tilbake til start. Som sagt så gjort, og etter en liten sykkeltur var jeg klar til å pumpe opp packraften.

Litt feilberegning av startsted

Fra tidligere kjente jeg til en strekning med rolig elv rett nedenfor det som på kartet heter fossgryta. Noen hundre meter ovenfor Fossbua. Det er forresten også et fint sted for en kveld eller natt nede ved elva, enten det er med telt eller hengekøye.

Jeg satset på at det ville være mulig å padle derfra og satte packraften på vannet. Men allerede ved første stryk noen hundre meter senere feiget jeg ut. Med lite vann i elva var stryket fullt av store steiner, så jeg gikk i land og bar forbi stryket.

Neste stopp ble ved Fossbua som er en åpen Statskogkoie. Der var det kommet benker ute, og en bålpanne stod og inviterte turfolk til en god pause. Ellers liker jeg godt å besøke koia på vinterstid. Da blir ikke veien brøytet, så etter noen kilometer på ski innover dalen gjør det godt å fyre opp i ovnen og koke en kopp kaffe i Fossbua.

En flott padletur

Stryket forbi Fossbua hadde også en del stein jeg ikke ville treffe på, så jeg valgte å rusle nedenfor stryket før jeg padlet videre. Fra Fossbua og resten av turen var det en blanding av stille parti, dype kulper og noen morsomme stryk.

Med packraft var det ren kosepadling. Den er så lett å manøvrere i strykene at det er skikkelig moro. Da gjorde det ikke at det hang trær ut i vannet eller stakk opp en stein her og der.

Underveis stoppet jeg for å gjøre noen kast med fiskestanga. I et rolig parti så jeg ett enslig vak helt inne ved land på motsatt side. Så jeg kastet så nærme land jeg kunne. Flere ganger. Det gikk som det måtte gå. Sluken havnet oppe i et tre på motsatt side, og jeg måtte sveive meg selv inn for å komme løs.

Tilbake til start

Etter et par timer på elva nærmet jeg meg Vetlenesbua. Det er også en åpen statskogkoie, og utenfor satt det en gjeng tyskere. De kunne fortelle om noen dager oppe på fjellet, med mye vind og flott natur. Ruta hadde vært via Dividalshytta til Dærta og så tilbake over Skakteråsen. Nå skulle de avslutte turen med en natt ved Vetlenesbua.

Selv tok jeg packraften på ryggen, og gikk opp til bilen. Der ble båten satt opp for å tørke mens jeg kjørte innover for å hente sykkelen.

Turtips for Divielva

Divielva viste seg å være en særdeles flott elv å padle med packraft. Start gjerne turen litt nedenfor Fossbua og avslutt ved Vetlenesbua eller nedenfor der bomveien starter for en lengre tur. Det er noen stryk underveis og en del trær henger ut i elva i strykene, noe som kan gjøre det vanskelig med kano.

For fiske er det Statskog sitt Norgeskort som gjelder. I elva er det både små og store eksemplarer av ørret.