Så lenge det er bart ute har sykkelen fast plass bak i bilen. Da er det mulig å komme seg litt lenger på dagsturer der det er bomvei, eller å sykle noen kilometer opp langs en elv, og så padle packraft tilbake. I helga gikk turen til Rostaelva for en tur med sykkel og packraft.
* Annonse – Innlegget er sponset av sykkel spesialisten bikester.no
Dagsturer på passe rolig elv med packraft har blitt en favoritt i sommer. Da parkerer jeg bilen der turen skal ende og sykler opp til start. Så er det å padle ned elva og hente sykkelen når turen er ferdig.
Nederste del av Rostaelva, før den renner ut i lille Rostavatn har stått på lista over mulige turer en stund. Så når fredagen kom med perfekt høstvær var det tid for tur. Bilen ble parkert ved brua og så var det bare å sykle opp til Tverrelvmo.
Spent på hvordan elva ville være å padle gikk det fort å sykle fire kilometer inn til start. Litt for fort kanskje, for med syre i beina begynte jeg å tenke tanker som «EL-sykkel hadde vært tingen…» i den siste lille bakken. Den tanken ble imidlertid fort glemt da jeg fikk blåst opp packraften og kom ned til elvekanten.
Utenfor komfortsonen
Fra brua hadde elva sett passe rolig ut oppover så langt jeg kunne se. Det som møtte meg da jeg kom ned til elvekanten var en ikke fullt så rolig elv. «Nei», sa jeg bare til meg selv da jeg så det første stryket. Et rotete stryk med plenty av store steiner. Riktignok lå det tørt skift i bilen, men jeg var ikke klar for en svømmetur i første stryk.
Stryket var ikke av de tøffeste slaget, så med god vannføring ville det vært en grei sak. Men jeg så at det var rikelig med steiner i elva, og god fart på vannet, så det var mer krevende enn jeg har padlet tidligere. Legg til en vanntemperatur sterkt preget av nattefrost og snøfall sist uke, så var jeg i grenseland av komfortsonen.
Jeg gikk nedenfor det første stryket slik at jeg fikk 100 meter med noenlunde rolig padling å varme opp med før det neste stryket. Det så mer overkommelig ut. En sist sjekk av at alt var pakket vanntett, inkludert kamera (så beklager for manglende bilder fra elva), så var jeg klar for det første padletaket.
Turen nedover gikk sakte. Det første stryket gikk lekende lett, og optimismen steg. Det holdt helt til neste stryk der jeg måtte ake meg over flere steiner før jeg omsider kom ned. I tredje stryket mistet jeg motet og bar rundt. Og slik fortsatte det. Perioder med spennende padling, aking over stein og bæring forbi et par stryk.
Først etter at halve turen var over ble det lettere padling. Derfra og ned var det bare å nyte turen i 2 kilometer, til bilen dukket opp nede ved broa.
Så om noen andre har tenkt å padle samme turen er tipset å satse på de to nederste kilometerne av elva. Gjerne helt ned til vannet.
Les også: Kveldstur på Divielva i packraft
Sponset innlegg: Innlegget er sponset av sykkelspesialisten bikester.no. I nettbutikken finner du alt til korte og lange sykkelturer. Syklister på langtur liker utstyr som tar liten plass og veier lite, så sjekk ut utvalget av tilbehør og trekking utstyr!
Selv skal jeg ikke legge skjul på at jeg drømmer om en fulldempet offroad EL-sykkel (men hadde sikkert glemt å lade den… ).
Legg igjen en kommentar