Sist uke kom en liten forsmak på vinteren i Troms. Med snø som trakk seg stadig lengre ned i skoggrensa ble jaktforholdene utfordrende. Nysnøen ga gode muligheter for å finne spor, men å komme på skuddhold var ikke helt enkelt.

Den første snøen på toppene kom sist helg, og i løpet av uka som gikk trakk den stadig lenger ned. Til slutt sluddet det på 400 meter, og lå hvitt over 500 meter. Langt ned under skoggrensa. Så på onsdagsturen nøyde jeg meg med noen timer i skogen, uten å høre så mye som vingesuset etter en tiur. Ikke det at jeg hadde forventet det, så turen var mest en unnskyldning for å rusle en tur.

Fredagen ble det nok en tur i skogen opp til snøgrensa for å se om jeg så en tiur. Eller kanskje det var orrfugl jeg så etter. Det er ikke godt å si for heller ikke denne dagen så jeg så mye som en halefjær. Først på søndagen møtte jeg på tiuren, da den sakte og rolig ruslet over veien og forsvant inn i skogen.

Oppe i vinterfjellet

På søndagen ble det en tur opp i fjellet for å se etter rype. Siden snøen kom på nord-vest vind lavet det ned mer jo lenger mot vest en kom. Turen gikk derfor langt inn i Dividalen og opp i fjellet mot øst.

Ikke før hadde jeg kommet over skoggrensa og nærmet meg snøgrensen så fløy det opp tre liryper. De tok av på 50-60 meter, og ga en forsmak på hva som ventet resten av dagen. Sky fugl som lettet langt utenfor skuddhold.

Med nysnø på bakken var det gode forhold for å se spor etter rypa. Og det tok heller ikke lang tid før jeg gikk på sporene etter et kull som nettopp hadde fløyet sin vei. Kanskje så de meg lenger ned, og benyttet sjansen til å fordufte da jeg var bak en stein.

Flere ganger i løpet av dagen opplevde jeg det samme. Tett med rypespor på bakken, og ikke så mye som et glimt av rypa. De var tydeligvis sky og lettet før jeg kom på skuddhold.

Dagens dobbel

Heldigvis var det ikke alle som var like sky. På lesida av fjellet fikk jeg øye på «vaktposten» som strakte hals for å se hva som kom gående. Med hagla klar snek jeg meg inn på skuddhold og kunne skyte på sitt. Det samme gjentok seg de to neste gangene jeg gikk meg på fugl.

Med tre ryper i sekken begynte jeg å sette kursen ned fra fjellet, og gikk meg på noen ryper som tok til vingene. De fløy imidlertid ikke mer enn 10 meter. Dermed kunne jeg avslutte dagen med en dobbel, og fem ryper i sekken ned fra fjellet.