Høsten er en av mine favorittårstider. Skogen og fjellet har tatt frem høstfargene, dagene blir kortere, lufta klarere og stjerner og nordlys pynter himmelen på kjølige kvelder. Fiskesesongen går mot slutten, skogbunnen er full av bær og sopp, og den første nattefrosten og Fri Flyts skiguide i kioskhyllene minner om at snart kommer den hvite fine tida.

Ikke minst er høsten tiden for småviltjakt og noen turer opp i høyden på jakt etter rype før snøen legger seg på toppene.

Årets første jakttur

Til tross for gjentatte artikler i Nordlys der NOAH har tatt til orde for at rypejakta bør forbys, og historier om folk som blir hetset for å vise jaktbilder, pakket jeg sekken og hagla i bilen og kjørte inn i Dividalen. Ved Kvennelva parkerte jeg bilen, puttet i to patroner og gikk opp i retning Anaskåla.

Oppe i høyde blåste det godt fra nord, og lave skydotter hang igjen på toppene. Jeg startet med å gå sørover mot toppen av Anaskåla. Etter et par timer uten å se annet en oppspiste reinsskrotter og ravn var jeg på toppen og klar for å bevege meg ned i lesiden.

Jeg var ikke før kommet i le av vinden før jeg fikk se en kar like nedenfor meg. Det viste seg å være en sunnmøring som studerte i Tromsø. Han hadde akkurat skutt to ryper, og med de to som allerede lå i sekken sa han seg fornøyd med dagen.

Etter å ha pratet litt gikk vi videre hver vår vei. Jeg gikk videre ned i dalen for å koke kaffe og middag før jeg gikk over på Storfjellet.

Tett med rype

Etter en porsjon REAL turmat startet jeg på stigningen til Storfjellet. Jeg fulgte et lite søkk opp på sørsiden for å gå i le av vinden. Ikke mange hundre høydemeter senere kom jeg til et lovende søkk i terrenget med lett steinur. Her måtte rypa gjemme seg, tenkte jeg, og gikk litt roligere og mer konsentrert fremover. Ikke mange skrittene senere fløy det første rypekullet opp foran meg.

Kullet fløy opp utenfor skuddhold, så jeg fulgte det med øynene til fuglene var utenfor synsvidde. Med høyere puls og skjerpede sanser gikk jeg i retningen der rypene forsvant. Ikke mange skrittene senere oppdaget jeg neste kull med ryper.

Det andre kullet tok ikke til vingene, men forsøkte å løpe fra meg på bakken. Jeg satte meg på huk noen sekunder til rypene stoppet, og snek meg forsiktig nærmere. På 15 meters avstand løftet jeg hagla og siktet på rypa lengst til venstre. Pang. Rypa ble liggende stille, og resten av flokken fløy 10 meter før de forsøkte å gjemme seg i steinura.

Jeg la ny patron i hagla og tok årets første rype mellom fingrene mens jeg raskt snek meg på skuddhold igjen. Pang. Et velplassert skudd sørget for at rypa ble liggende rolig på bakken. Jeg lot resten av kullet fly videre, før jeg pakket rypene i sekken og tok en liten drikkepause.

Etter en kort pause gikk jeg videre. To ryper fra samme kull er nok, så jeg fortsatte i en annen retning en der det forrige rypekullet hadde gjemt seg. Ikke mange minuttene senere så jeg igjen et kull med ryper som forsøkte å løpe vekk på bakken. Denne gangen nøyde jeg meg med et skudd og en rype.

2 middager

3 ryper holder til to gode middager, og fikk være nok på årets første jaktdag. Litt mer avslappet gikk jeg mot toppen av Storfjellet. Ikke lenge etter gikk jeg opp nok et kull med ryper. Jeg lot fuglene fly i sikkerhet, før jeg gikk over toppene og begynte på turen ned til bilen.

Vel hjemme fikk rypene henge noen dager til modning før jeg gjorde de opp og kunne nyte årets første rypemiddag.