Den siste tiden har det vært en lang barfrostperiode i Troms. Rypa har fått på vinterfjærene, og prøver så godt den kan å gjemme seg blant lyng og grå stein. Det er med andre ord drømmeforhold for å gå på fjellet, men ikke fullt så enkelt å jakte rype.

I helga tok jeg likevel med hagla og gikk en tur opp i fjellet i indre strøk. Lyngen knaspret under beina, skyggepartiene var dekt av rim, og sola varmet enda litt. Håpet om å komme på skuddhold av rypa var ikke stort.

På vei opp fjellet satset jeg på at rypa tenkte litt som meg; at de rimdekte skyggepartiene ville gi litt kamuflasje, samtidig som det var mer behagelig å sitte i sola.

Jeg var oppe på 800 moh da jeg fikk se de første hvite flekkene i lyngen. Avstanden var over 100 meter, så det var ikke mulig å se om det var rype eller stein. Rolig gikk jeg nærmere, mens de hvite flekkene fikk mer og mer form som ryper.

Langt utenfor skuddhold startet smygjakten. Stille holdt jeg meg i skjul for rypene, mens jeg nærmet meg sakte. 15-20 meter fra der rypene satt reiste jeg meg opp med haglas klar. 2 skudd, 2 fulltreffere, og 2 ryper i sekken uten at de rakk å lette fra bakken.

Med dagens kvote full satte jeg meg på en stein med en kaffekopp, før jeg gikk opp til toppen og snudde.