I helga pakket jeg packraften i sekken og kjørte innover til Rostadalen. Kanskje var det litt isfritt rennende vann i enten Fjellfroskelva eller Rostaelva, slik at jeg fikk padlet litt. Isen er imidlertid seig i år, så jeg var ikke sikker.

Turen gikk først til Fjellfroskelva. Der bruker det å være isfritt ganske tidlig. Bilen ble parkert, og med sekken på ryggen gikk jeg oppover langs elva. Jeg trengte imidlertid ikke gå langt før jeg snudde. Selv om elva og lombolaen var åpen på midten lå det is langs land. Det ville bli særdeles vanskelig å komme seg på land om det skulle være nødvendig.

Neste forsøk var ved Rostaelva. Der satte jeg fra meg bilen ved veien og gikk ned til elva. På det lille strekket jeg så lå det litt is langs land, men ikke mer enn at det burde være greit å komme seg opp.

Så med sekken på ryggen gikk jeg inn til utoset av Rostavannet og pumpet opp båten. Fra uoset var forholdene fine med rolig elv og lite is i starten. Endelig tur.

Å få festet sekken ble en liten utfordring. Selvsagt hadde jeg glemt å tenke på reimer for slikt. Reima jeg har rundt packraften når den ligger i sekken gikk akkurat på ene siden, og for å få festet sekken på andre siden måtte jeg ty til buksebeltet.

Turen ned elva ble relativt kort. Etter knappe 500 meter kom jeg rundt en sving, bare for å oppdage at isen stengte hele elva. Ikke lange biten, men nok til at jeg måtte padle litt tilbake for å komme på land og bære rundt. Heldigvis er båten lett, så ikke lenge etter kunne jeg padle rundt neste sving for å bli stoppet av isen der.

Det var rett og slett to dager for tidlig til å padle turen. Men 500 meter sammenhengende padling er bedre enn ingenting. Så fornøyd kunne jeg pakke sammen, og noterte samtidig bak øret at neste gang må jeg huske reimer til sekken (de ligger i posen nå).