På søndagsmorgen lå det 20 cm med nysnø utenfor døren da jeg våknet. En helt grei start på dagen, siden jeg våknet opp på Stryn vandrerhjem, klar for en uke som skiinstruktør for UWCRCN.

Etter noen lange uker med skriving hadde jeg sett frem til å kunne sende hodet på avspasering noen dager, og komme ut i bakken sammen med gamle venner og kollegaer. Jeg fylte derfor bilen med ski, og kjørte ned på lørdagen, selv om studentene ikke kom før på søndagen og første dag i bakken var på mandag.

Ragnhild, Mark, Ashley og David kom opp litt tidligere på dagen for å klargjøre lavvoer og sortere ski og utstyr før studentene kom. Så etter en hyggelig lørdagskveld, våknet vi til strålende sol og nysnø på søndagen, klar for å ta i mot 100 internasjonale studenter.

For den som ikke er kjent med UWCRCN kan jeg nevne at det er en internasjonal videregående med elever fra rundt 80 ulike land. Elevene studerer to år ved skolen, noe som tilsvarer 2. og 3. året ved en norsk videregående. Hvert år arrangeres friluftsveka for 1. årsstudentene, og studentene får være med på skiturer, lavvoovernatting og en dag på alpinski.

Som friluftsveileder er det sjeldent en møter på grupper med så ulikt nivå som studentene ved UWCRCN.

Sammen med Ragnhild og Thomas, som også var leid inn, var min jobb å sørge for at elevene fikk en god dag i alpinbakken. Hver dag hadde vi med en gruppe på ca 25 studenter, der nivået omfattet alt fra nybegynnere fra Jemen eller Mexico, som opplevde sin første vinter med snø, til mer erfarne norske studenter.

En moro utfordring, som vi løste ved å bytte på å instruere i barnebakken og ta med studenter opp i løypene etter hvert som de mestret kunsten å stoppe og å svinge. De mest erfarne fikk først være med som hjelpeinstruktører, før de fikk kjøre fritt i bakkene.

Være under uka kan trygt kalles varierende, med alt fra sol og minusgrader til sludd og regn. Under slik forhold får en testet ut skallbekledningen. Bare så synd at instruktører alltid har de mest slitte klærne, gjerne med litt duct tape her og der, og de mest utkjørte skiene (En vil jo ikke ha de nyeste skiene overkjørt en gang minuttet heller…).
På slutten av uka takket jeg for meg og satte kursen tilbake til Base Camp på Nord-Vestlandet.