I februar 1994 fikk jeg lyst til å ta en vinternatt alene på fjellet. Telt hadde jeg ikke, og på kontoen var det tomt. Telt var heller ikke det eneste jeg manglet, så øverst på ønskelisten om det skulle komme penger på kontoen var en sovepose eller tursekk. Men jeg hadde bestemt meg for å ligge ute i vinternatten, så det gjaldt å finne en løsning.

Jeg husket at vi hadde et gammelt sølvfarget hustelt i barndommen. Det ble i sin tid kjøpt på Hobbex i Borås en gang på 80-tallet og brukt som leketelt i hagen. Nå lå teltet på loftet med ødelagte stenger og revnet tak. Bunnen var imidlertid hel, så jeg fant frem en saks og klippet den løs. Sammen med en taustump fikk den fungere som tak.

Resten av utstyret var samme historie. Bortsett fra nye fjellski jeg kjøpte for dimmepengene en måned tidligere og noen småting manglet jeg det meste for en vinternatt ute. Jeg fikk lånt en passe stor tursekk, fant frem den gamle speiderposen jeg fikk på barneskolen, og tenkte at med bål og varme klær fikk det fungere. Et tynt liggeunderlag og stormkjøkken hadde jeg selv, og så var det bare å pakke med godt med klær og litt mat.

En kald natt

Etter en halv mil på ski fant jeg et passende område for natten. Taustumpen ble spent opp mellom et par furuer, og teltbunnen festet ned til bakken slik at den fungerte som et tak. Deretter samlet jeg ved og hengte svartkjelen over bålet.

Etter en lang kveld ved bålet la jeg meg ned i soveposen og så bålet dø ut for natten. Det tok ikke mange timene før jeg våknet første gangen og kjente at det nok ble en kald natt til tross for ullundertøy, en tykk islender og Finlandshette i ull. Den gamle speiderposen ble snørt igjen til bare nesen stakk ut, og liggende i fosterstilling hutret jeg meg tilbake i søvn.

Neste morgen «våknet» jeg så snart det lysnet. Stivfrossen fyrte jeg opp bålet og fikk varmen tilbake i kroppen. Sittende ved bålet med nykokt kaffe i koppen glemte jeg snart den kalde natta.

Hva jeg lærte

Det ble flere turer med teltbunnen til gapahuk den vinteren i 1994. Så lenge jeg lå under skoggrensen og passet på å finne et sted med god ly gjorde det ikke så mye at jeg ikke hadde telt. Jeg likte å ligge i gapahuken og se bålet dø ut for natta.

Selvsagt ønsket jeg meg et telt. Spesielt når jeg våkent opp til sure sluddbyger drømte jeg om eget telt. Men telt var langt nede på ønskelista. Øverst på lista stod ny sovepose. Så snart jeg hadde spart meg opp noen kroner skulle den gamle speiderposen fra barneskolen byttes ut til en varm og god sovepose.

Det viktigste jeg lærte min første vinternatt alene på fjellet er at det viktigste for en komfortabel natt er en varm sovepose og et godt liggeunderlag. Det kjøpte jeg så snart jeg hadde spart meg opp noen kroner.

Så dagens julegavetips får være en god sovepose og et varmt liggeunderlag.