Jeg oppdaget tidlig gleden over å være alene på tur. Å være alene på tur er en fin opplevelse når en er vant med det. På soloturer er en mye friere til å være på sin egen tur, og så blir det ekstra trivelig når en får med seg selskap på tur senere.
De første soloturene var resultatet av at det ikke alltid var like lett å få med noen på tur. Det tok ikke mange turene før jeg satte pris på å være alene på tur. Jeg oppdaget at jeg var mer oppmerksom på omgivelsene på soloturer sammenlignet med turer der jeg hadde selskap.
En annen fordel med å være alene på tur er paradoksalt nok at jeg blir mer sosial. Er jeg alene på tur er det lettere å komme i kontakt med andre turfolk. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger dette har ledet til gode samtaler, kaffekopper eller kalde pils på en hytte. Det har også vanket andre gode opplevelser, som haik med elvebåt, tips om hemmelige vann og invitasjoner til å være med på reinmerking som jeg kanskje hadde gått glipp av om jeg ikke var alene på tur.
Sikkerhet på soloturer
Jeg er fullt klar over at en av fjellvettreglene sier at du aldri skal gå alene på tur. Har du imidlertid den nødvendige erfaringen trenger du ikke la denne regelen hindre deg fra å reise på tur, selv om ingen har tid til å være med. Du bør imidlertid være klar over at valgene du tar underveis får større konsekvenser når du er alene.
Sikkerhet på soloturer er en reell utfordring. Alene på tur må du hele tiden sørge for større marginer, og ta mindre sjanser. Det er ingen som kan hjelpe deg på land om du snubler når du vader over en elv. Et beinbrudd kan få store konsekvenser om du ikke får opp teltet for å holde varmen. Det er heller ingen som kan gå etter hjelp om det ikke er mobildekning og du ikke er i stand til å fortsette på egenhånd.
En generell regel jeg har når jeg er alene på tur er derfor:
«Er du i tvil, er du ikke i tvil!»
Er jeg i tvil om noe er trygt, velger jeg en tryggere løsning, selv om det innebærer en halv mil ekstra gåing for å, for eksempel, finne et bedre sted å vade elva.
Førstehjelpsutstyr er obligatorisk på alle turer, og på soloturer har jeg også alltid med en satellittsender for å øke sikkerheten. Jeg bruker en SPOT sender, og har tidligere skrevet en artikkel om mine erfaringer med SPOT 2 GPS Messenger.
Ja takk, begge deler
Jeg er oftere på tur alene en sammen med noen. Kanskje nettopp derfor er det ekstra trivelig når jeg får selskap på fjellet. Fremfor alt betyr det å ha selskap på fjellet å ha noen å dele opplevelsene med underveis. Det blir rett og slett litt mer trøkk over allsangen i godt selskap ved bålet, en når du sitter alene i teltet med egen nynning som eneste selskap.
Etter turen er det også hyggelig å kunne sitte med et par kalde og mimre over gode turminner i godt selskap.
Takk for kaffen
Det varmeste julehilsninger sendes til alle jeg har hatt gleden av å dele en kaffekopp og en god prat med underveis på mine soloturer opp gjennom årene.
Fikk datakrøll, like dine tanker om tema- tenkt litt samme tanker-ringe deg før jula sett inn
Vi får ta en liten prat før jula er helt over oss ja. Er vel møte snart også, så du får høre hvordan ståa er.
jeg må bare si meg enig i din erfaring, at det er trivelig å gå alene på tur.
Selv har jeg hatt mange og til dels også lange turer alene. Den lengste må vel være fra Haukeliseter til Lysebotn. Bare en gang har jeg gått meg vill i tåke og mørke og endt opp med å overnatte ute. Jeg har selvfølgelig alltid med meg det som skal til for å takle en ufrivillig overnatting ute.
Soloturer har helt klart en sjarm når en blir vant med det.