Det er mye rart en kan finne på. Som å sette sammen noen planker, en del plasttønner og et tomt oljefat for å bygge en flytende veranda. Legg til en gammel firehesters påhengsmotor, noen campingstoler og et bort. Resultatet blir en 20 kvadrats flytende veranda med påhengsmotor og grill. Perfekt for en sommerkveld på fjorden.

Jeg husker ikke helt om det var Jan Olav eller Knut Erik som hadde en stabel med planker liggende bak et hjørne. Hvem som kom på ideen med å spikre sammen plankene til en flytende veranda er jeg heller ikke sikker på. Det som er sikkert er at når ideen først var tent begynte planen å rulle.

For å få en god flåte måtte vi ha noen store tønner. En haug planker pluss en gjeng med galninger ble fort omgjort til antall plasttønner som skulle til for å holde oss flytende på fjorden. Med antall tønner bestemt var det bare å beregne størrelse på rammen. Vi la like godt til bålplass og spisebord, og så begynte byggingen.

Etter et par dager var plankehaugen omgjort til en flytende veranda på 6×4 meter. Litt større en det som var enkelt å flytte fra verftet til fjorden. Så vi fikk lånt oss en stor båthenger, og med en frontlesser ble flåten plassert på hengeren. Med følgebiler i front og bak (muligens uten skilt), flyttet vi flåten ned til fjorden en kveld med lite trafikk.

Sjøsettingen gikk helt etter oppskriften, og til undrende blikk og muntre kommentarer fra tilskuerne begynte den siste riggingen. Om jeg husker rett var det Sindre som hadde funnet en gammel 4 hesters påhengsmotor i garasjen. Den fikk vi montert trygt i motorfestet vi selvsagt hadde husket å bygge bak. På framdekket monterte vi et avkappet oljefat til bålplass, og en halv plasttønne ble strategisk plassert for oppbevaring av ved. Så var vi klar for jomfruturen.

Allerede på første turen ble det klart at vi ikke hadde bygd en speedbåt. Det gjorde ikke så mye, for vi hadde god tid den sommeren. For det ble mange turer før høststormene avsluttet sesongen. Gikk vi tom for ved satte vi kursen for land og sanket litt drivved. Fikk vi besøk kunne gjestene fortøye langs siden. Og når vi var fornøyd med dagens fangst var det bare å snu stolene og sette seg til bords.