For første gang på 10 år må jeg se fjellene dekket av snø, uten å kunne ta meg en skikkelig topptur. I 02/03 var det en komprimert rygg, halebeinsbrudd, leggbrudd og ankelbrudd som ga meg en ufrivillig pause. Nå er det en fot som ikke vil samarbeide.

De siste seks månedene

Etter påsken i 2012 mistet jeg følelsen i tærne på høyrefoten, og ortopeden fant to ting som måtte fikses. Dermed bar det under kniven i august for først å ordne på en nerve, og noen uker senere for å rette opp en feilstilling.

På onsdag hadde jeg tredje, og forhåpentligvis siste, operasjon for å fikse et brudd som ikke hadde grodd. Dermed er jeg tilbake på krykker med gipset fot resten av vinteren.

Veien tilbake

Seks måneder ute av drift gjør noe med formen. Spesielt når matlysten ikke er helt synkronisert med aktivitetsnivået. Jeg er imidlertid ikke klar til å pensjonere meg og legge friluftskarrieren på hyllen, så det gjelder å legge planer for hvordan komme raskest mulig tilbake i full drift.

Erfaringen fra 2003 er nyttig å ha i bakhånd, samtidig som metoden jeg benyttet da er latterlig enkel: Å skynde seg langsomt med daglige varierte aktiviteter.

Første steg så snart gipsen skal av i mars er å finne frem sykkelen for å få tilbake litt kondisjon, og gå korte turer flere ganger om dagen. Første mål er å nyte utsikten fra en fjelltopp i løpet av april. Deretter er det å kjenne seg frem, og gradvis øke lengde på turene og legge til nye aktiviteter.

Jeg savner også å undervise, så målet er klart:

Jeg skal være tilbake i full drift i løpet av sommeren, og klar til å undervise i friluftsliv og lede turer til høsten.