I dag er det to uker til jeg skal på kontroll med foten, og forhåpentligvis få fjernet gipsen. Etter fire uker i en komfortabel døs på sofaen tør jeg endelig begynne å glede meg til:

1. Å fryse: Selv om det er kaldt om morgenen gjelder å være tynnkledd når jeg starter, slik at ikke alle klærne blir våt av svette. Det tar uansett ikke lang tid før kroppen blir varm, og i sekken ligger varmejakka klar for matpausen.
2. Våte sko: Etter å ha vasset gjennom våte myrer og blitt våt på beina vet jeg at oppe i den tunge sekken ligger tørre sokker. Så snart jeg har pause skal jeg bytte.
3. Å bli andpusten: I den første stigningen merkes det at formen ikke er på topp. Det er bare å senke tempoet litt, og fylle lungene med frisk fjelluft. Formen vil bli bedre og bedre for hver tur.
4. Gnagsår: Når det er lenge siden fjellskoene har vært i bruk hjelper det ikke hvor godt inngått skoene er. Beina må også gås inn. Heldigvis har jeg teip i førstehjelpsveska.
5. Å svette: Selv om jeg er tynnkledd tar det ikke lang tid før svetten renner ned i øynene. Da er det bare å tørke øynene og finne frem bandanaen. Bandanaen hindrer svetten å renne ned i øynene, og i sekken ligger en tør skjorte til pausen.
6. Å være sulten: Etter en lang dag ute i frisk luft blir en sulten. I den siste kneiken begynner kroppen å gå tom. Det skal bli godt å finne frem godsakene i sekken så snart jeg er oppe ved varden.
7. Tung sekk: Når det er lenge siden sekken var i bruk er det uvant selv med lette bører. Men de ekstra godbitene er verdt vekten, og hjem igjen merkes den knapt på ryggen.
8. Å være støl: Det er når en er støl en kjenner på kroppen at i dag var en god dag. Det går over så snart jeg kommer i gang neste dag.
9. Sofanarkose: Tilstanden av ro som kun kan oppnås etter å ha slitt seg ut en dag i frisk luft. Da får jeg endelig ro fra rastløsheten. Og så er det mitt favorittord: Sofanarkose.

Etter fire rastløse uker med et svakt ubehag i foten som blander seg med monotonien fra NRK i repriseloop, er det kontrastene jeg gleder meg til.

… comfortableness. How little you know of human happiness, you comfortable, for happiness and unhappiness are sisters and even twins that either grow up together or remain small together.
– Friedrich Nietzsche

Uten kontraster blir livet monotont og kjedelig. Komfortabelt som en TV-kveld.

Kanskje det er derfor jeg går på tur?