5. mars 2013 fjernet jeg gipsen på høyrefoten etter den tredje og siste operasjonen på høyrefoten. Etter måneder med krykker og turabstinenser var det tid for å starte opptreningen.

Naturen har vært det viktigste stedet for trening. Jeg har gått på tur. Korte og lange turer. Her er andre del av et tilbakeblikk på året. Litt tekst og mange bilder. Helt nederst finner du lenke til et utvalg av turer som havnet på bloggen, og en liten status i dag.

Første del av tilbakeblikket finner du her.

September – oktober: Jakt og fiske i indre Troms

Etter å ha fått en smakebit av naturen i Troms gikk jeg mer systematisk til verks for å bli bedre kjent i området. Foten var enda ikke klar for bratt for friluftsliv, så turene gikk til indre strøk.

Jeg startet på østsiden av Dividalen, og flyttet meg stadig lengre sørover for hver tur. Fiskestangen fikk bli med på turene, og etter hvert som jaktsesongen åpnet gjorde jeg comeback som småviltjeger.

November – desember: En lang og stormfull natt

Etter leirskolesesongen satte jeg kursen for Nord-Vestlandet for å hilse på gamle kjente og hente resten av flyttelasset. Planene var å starte skisesongen i Romsdalsfjellene når snøen kom, og så reise nordover etter nyttår. Det skulle vise seg å bli en lang og stormfull høst der lavtrykkene stod i kø og snøen aldri kom.

I løpet av hele denne perioden var det bare 9. desember som bød på skikkelig skiføre i ytre strøk. Ellers måtte jeg ta til takke med turer på beina mellom bygene.

Januar – februar: Skiglede

Etter hvert gikk stormene på Nord-Vestlandet over i tørrvær. Snøen kom aldri til Nord-Vestlandet, og etter en tørr januar hadde jeg fått nok. Mot slutten av måneden pakket jeg ski og resten av flyttelasset i bilen og kjørte tilbake til indre Troms. Der ventet skiføre og kalde dager.

Status mars 2014

I dag satte jeg begge beina godt ned på gulvet når jeg våknet, og kjente på hvor heldig jeg er som kan gjøre akkurat det. Hver dag.

Naturen har vært det viktigste stedet for trening det siste året. Jeg har gått på tur. Korte og lange turer. Jeg har også fått god hjelp av fysioterapeut Ragnhild Holm i Molde med styrkeøvelser og tøying jeg har brukt på treningsstudio. Har det ikke blitt tur en dag har jeg i stedet tatt turen på treningsstudio eller funnet andre steder for min daglige tur.

Opptrening er motiverende. Når en starter er smertene hele tiden til stede, og alt er slitsomt. Men raskt husker kroppen hva den egentlig bruker å gjøre, og formkurven er bratt. Det går fort fremover. En vil mer, og det er vanskelig å begrense seg.

Det er vanskelig å skynde seg langsomt. Det ender som regel med overbelastning. Jeg sliter fremdeles med problemer som kom etter at ortopeden ved Medi 3 i Ålesund «glemte» å sjekke om foten hang sammen etter første operasjon. Lysken og muskler i hofteområdet på høyre side har sannsynligvis blitt feilbelastet. Dette gir gode dager, og dager med ganske kraftige smerter.

Det positive er at smertene blir verre når jeg sitter, og bedre med bevegelse. Jeg liker bevegelse.

Endringer i friluftslivet

Det har blitt lite lek på sykkel, klatring og bratt friluftsliv det siste året. Noen turer har hatt innslag av klyving, men det har aldri vært behov for tau. I stedet har jeg holdt meg til flatere terreng. Det har blitt mange fisketurer og noen jaktturer. Fin ørret på fiskestanga er koselig, men interessen ligger der det er luftig og bratt eller bare langt å gå.

Det har heller ikke blitt noen skikkelige toppturer til nå i vinter. I stedet har jeg trøstet meg med lystgåing på fjellski. Det har blitt mange turer fra døra og opp 300 hm til Maukenplatået, og så en time eller to rundt oppe i høyden. Deretter en rask nedkjøring. Fin trening for anklene med lave skisko, men en fattig trøst for topptursuget.

Jeg savner toppturer og bratt friluftsliv. Det er der adrenalinet kommer. Jeg er tross alt vokst opp på Nord-Vestlandet.

Videre

Jeg har ikke gitt opp håpet om toppturer, bratt friluftsliv og lange turer. Til tross for fortsatt trøblete fot og smerter her og der, er formen ganske så bra. Utholdenheten er god og seigheten er som den var hos den gamle oppklaringsmannen. Jeg gir aldri opp. Så enkelt er det.

Randoneskoene har blitt blokket så mye skomaker Maggen i Molde greide, og etter litt baking og tilpassing begynner de å bli akseptable på foten. Jeg har testet med kortere turer, og greier en time eller to før skoene må av. Jeg er sikker på at det fortsatt er mange høydemeter i vente i vinter.

Det er mange turdrømmer som suser rundt i hodet. Jeg drømmer om en skikkelig langtur og å kunne klatre igjen til sommeren. Det er for lenge siden sist. I vinter traff jeg på gjengen bak langløpet Frostskade500. Det hørtes ut som ekte, rå og slitsom moro. Jeg skal innrømme at det lurte seg inn en liten stemme i bakhodet «Høres slitsomt ut, det gjør vi…».

Kanskje det er tid for å vekke opp den gamle oppklaringsmannen og være litt seig jævel igjen…

Turlysten er med andre ord som den alltid har vært: umettelig.

Utvalgte turminner

Det er kjedelig å skrive, og enda kjedeligere å lese om den samme turen hver dag, så bare en brøkdel havnet her på bloggen. Her er et lite utvalg av gode turminner fra del 2:

Rostadalen til Måskoshytta
Comeback som småviltjeger
På jakt etter høstørreten i Dividalen
På tur i Dødesskogen
Snø på fjellet og rype i sekken
Det er ingen skam å snu
Nordlysnatt
Luftetur med hagla

Del 1 finner du her.