Påska er over, og i dag tok vi turen innom kontoret for å starte forberedelsene til en ny leirskolesesong. Snart skal kanoene ut, og nye leirskoleelver skal få oppleve padleglede på Målselva. Om bare det blir isfritt før sesongen er over…
En variert påske
Det har vært en påske preget av vind, vindstille, snøfokk, regn og strålende sol i nord. Gjerne alt i løpet av en formiddag. Med slike forhold gjelder det å løpe mellom bygene, og ta seg korte turer.
Etter en fullmånetur i Dividalen, og noen korte skiturer kjente jeg at jeg har forsynt meg litt for grådig av vinteren i år. På slutten av påsken måtte jeg finne frem fiskestangen og kjøre en tur til sjøen, bare for å se åpent vann og kjenne lukten av tang.
Nye turplaner
Etter 6 måneder med avspasering og åpen kalender var det godt å endelig komme tilbake på jobb i dag. Jeg ser frem til litt liv og aktivitet på leirskolen når de første skolene kommer. Spesielt gleder jeg meg til isen går og vi endelig får oss en tur på elva.
Det er heller ikke lenge til sommeren er her, og som vanlig dukker lengselen etter en langtur opp når vårsola begynner å varme. I år er drømmen om å utforske villmarkslivet med kano eller packraft. Mange elver, vann og områder står høyt på ønskelista. Jeg mangler imidlertid kano som er egnet for langtur, så det er litt usikkert enda.

Jeg jobber med å skaffe en farkost til sommeren, og har avtalt å bli med Anders og Kathrine på en tur i Rohkunborri nasjonalpark og Øvre Dividal nasjonalpark. Forhåpentligvis får jeg tak i en lett farkost, slik at jeg slipper å bære meg i hjel med en stor og tung kano.
Klarer jeg å få tak på en packraft, så leker jeg med tanken på å fortsette turen langs grensen til Kautokeino og ned Reisadalen, eller så langt jeg kommer før sommeren er over. Med kano blir turen langs grensen litt for ambisiøs med for mye bæring. Da blir det heller en langtur før eller etter turen med Anders og Kathrine. Hvor har jeg ikke bestemt enda.
Som plan B har jeg en skikkelig lang tur på beina. Da pakker jeg en lett sekk, fyller opp med proviant, tar fiskestanga i hånda og fortsetter Norge på langs (i etapper) som startet på Nordkapp i 2008. Rute og kart ligger i boden, så det er bare å ta sekken på ryggen og begynne å gå. Til nå har jeg kommet til Lønsdal, så Saltfjellet til Børgefjell står for tur.
Sponsorjakt
Med en kort leirskolesesong og tilvarende mye tid til friluftsliv, blir en rik på opplevelser. Slitasje på utstyr, og budsjett til nytt er en helt annen historie. Jeg har derfor lenge vært i tenkeboksen når det gjelder sponsorer og annonser på bloggen.
Til nå har jeg valgt å ty til duct tape og mors symaskin når klær og utstyr ramler fra hverandre. Å bygge en egnet farkost med nål, tråd og litt duct tape blir muligens vel ambisiøst, så om du kjenner noen som gjerne vil sponse en turblogger med rundt 10 000 lesere i måneden, er det bare å tipse.
Uansett om det blir tur til fots, til vanns, eller en blanding er det stor sannsynlighet for at du vil kunne lese mer om lettpakking, langtur, fiske og litt leirskoleliv her på tursiden i tiden fremover.

Herlig! Du har planene (nesten) klar ser jeg, gleder meg til å følge deg gjennom sommeren. Når det gjelder min sommer håper jeg og tror at Dividalen og Rohkunbori nasjonalpark blir et høgdepunkt.
Nesten er rette ordet. Om det ordner seg med båt blir det gull. Om ikke får jeg bare minne meg selv på at jeg har bært tyngre før. Er jo ikke så langt å bære i motbakke.
Er du på siste uka før eventyret begynner?
Jepp, siste uke på jobb nå. Selve eventyret begynner strengt tratt ikke før 15 mai i Pasvikdalen. Noen dager med forberedelser må til først, og en liten tur til Roma for å feites opp på pasta, pizza og rødvin. Underhudsfett er ikke-eksisterende her i gården så noen ekstra kilo må til:) kanoen sendes forresten snart oppover, må bare gå over den en gang til får å se at alt er ok.
Høres supert ut! Ingen hast med kanoen. Har så vidt sett den første lille råken i elva, så isen ligger nok en stund til før padleåra kan stikkes i vannet (om jeg ikke kjører til sjen selvsagt).