Når jeg ser sola skinne over kritthvite fjell kjenner jeg suget etter en skitur. I fantasien suser jeg innover fjellet til jeg finner barflekk og legger meg ned i varmende vårsol. Herlig varmende sol og lukten av lyng. I fantasien.

Så med utsikt til en helg med sol, blå himmel og drømmeføre på fjellet lot jeg skiene ligge i bilen etter torsdagens skidag på leirskolen. På lørdagen stod sekken ferdig pakket og kursen ble satt mot Dividalen.

Det tok ikke mange sekundene fra jeg stoppet bilen til turplanene ble justert. Det blåste en kald kald vind fra øst, og drømmen om å kjenne sola varme oppe i høyden måtte skrinlegges. I stedet var det frem med ekstra ullskjorte og vindjakke, og en tur i skogen innover dalen.

På søndag morgen kikket jeg på ny ut og så at flagget ikke akkurat hang slapt ned fra stanga. Suget etter en skitur hadde imidlertid ikke gitt seg, så jeg pakket sekken og kjørte opp på Rustafjellet for noen timer med ski på beina. Der blåste det friskt, men ikke mer en at med vindjakka på ble det en trivelig tur. Jeg fant til og med en barflekk jeg kunne spasere rundt på i dagens kaffepause.