Her om dagen kjøpte jeg ny fiskekniv. En filetkniv til 99 kroner. Som alltid er det viktig å teste utstyret før det pakkes i sekken for fjellturen. Så jeg tok med kniv og fiskestang for en tur til Eide.

Det er ikke ofte jeg fisker med opphengerflue. Men denne dagen tenkte jeg å prøve en lekker sjøørretflue for å friste fisken som stod langt ut. En 20 cm lang sene med en passende flue ble knytt fast med en uniknute 1 meter foran Møresilda.

Det gikk ikke mange kastene før det var fast fisk. Om sjøørreten tok sluken eller fluen er usikkert. Resultatet lot ikke vente på seg. Med en vilter fisk på kroken ble det en ledig krok som føyk rundt ute i vannet. Det ble for mye for en annen sjøørret, og plutselig ble det mer motstand.

Så der stod jeg med to sjøørreter på kroken samtidig. To fisker som absolutt ikke var enige om hvor de skulle svømme. Det ene øyeblikket gikk de hver sin vei, før de i neste var enige om hvor de skulle. På et vis fikk jeg berget de to halvkilosørretene på land.

Moralen er: Ikke fisk med mer enn en sluk når sjøørreten er bitevillig!

Jeg tok en kikk på fiskene før jeg fant frem den nye kniven. På ene sjøørreten var det tydelig spor etter ”fang og slipp” med sluk. Fisken hadde fått kroken i øyet, før den ble dradd på land og sluppet tilbake ”for å vokse seg stor”. Begge fiskene var også fulle av små og store lakselus. Sjeldent har jeg sett fisk med så mye lus. På den ene hadde jeg kommet til ca. 40 lus, før jeg mistet tellingen.

Jeg skrapet av lusa, gjorde opp fiskene, og stemplet kniven som ”Godkjent for fjelltur”.