Inne i Dividalen ligger tre åpne Statskogkoier på rekke og rad. Først Vetlenesbua like ved vinterparkeringen, deretter Fossbua litt lenger inn, og så Ole Nergårdbua enda noen kilometer lenger inn. Alle fristende plasser for en kopp kaffe.

På en noe vindfull dag passet det godt med en skitur under tregrensa. Valget falt på en tur inn i Dividalen, med primus og kaffe i sekken.

Det viste seg at veien var brøytet helt inn til Ventebua. Da var det bare noen hundre meter til Vetlenesbua. Da var det bare noen hundre meter til Vetlenesbua. Knapt nok til å gjøre seg fortjent til en kopp kaffe. Jeg gikk likevel innom hytta, før jeg fortsatte noen kilometer inn til Fossbua.

I Fossbua lå det rikelig med ved foran ovnen, og koia så rett så ryddig ut. Det er slikt som gjør det trivelig å komme til en av de åpne koiene. Siden jeg bare var på en kort dagstur lot jeg være å fyre opp i ovnen. I stedet fyrte jeg opp primusen, og kokte en liten kopp kaffe.