Jeg liker Tamokdalen. Anmarsjene er korte, snøen er bra, og det er akkurat passe langt å kjøre hjemmefra for en dagstur. Så med sekken pakket gikk turen til Tamokdalen for en torsdagstur på Sjufjellet.

Med naboer på 1400 meter og mer er Sjufjellet nesten å regne som barnebakken i Tamokdalen. Likevel gir fjellet 800-850 høydemeter, med start rett fra parkeringen. Langs normalruta er det et lite heng på rundt 30 grader, ellers går ruta i snilt terreng.

Selv om det er vinterferie i nord denne uka, og sola skinte fra blå himmel, var det ikke mer enn 5 biler på parkeringen da jeg satte fra meg bilen litt over tolv. Nesten som det var på Nord-Vestlandet på 90-tallet …

Turen opp gikk langs normalruta, og etter drøyt to timer kunne jeg slå opp en kopp snukaffe på toppen.

En slitsom nedkjøring

Sola skinte fra blå himmel på toppen, men med en temperatur rundt tosifret minusgrader og sur vind måtte hetta på, og pausen ble kort. Så snart kaffekoppen var tom, tok jeg av fellene, og var klar for nedkjøringen.

Med skiene på beina gjenstod det bare å låse skoene i kjøremodus før jeg var klar for nedkjøringen. Det gikk ikke. Venstre sko nektet å gå i lås i noen av stillingene. Slik er det noen ganger med utslitt utstyr, så det var ikke annet å gjøre enn å sette utfor med skoene i gåmodus.

Å kjøre med skoene i gåmodus kan best beskrives som lite ideelt. Særlig ikke i partier med vekslende føre mellom løst og vindpåvirket. Etter noen hundre høydemeter stoppet jeg derfor for å jobbe litt med skoene.

Mye overtaling, litt makt og en god del dunk med stavene på låsen senere greide jeg å lure skoene inn i 22 graders stillingen. SÅ kunne jeg endelig legge inn et par velfortjente svinger før jeg alt for raskt var nede ved bilen.