Å ta en topptur på et nytt fjell er alltid like spennende. Hvordan er det å finne ruta opp, og ikke minst, hvordan er nedkjøringen? Med fredag og bra skivær var det endelig Veslealas tur for et første besøk.

For den som har tjenestegjort på Setermoen er Storala en velkjent topp. Som regel tas de fleste rekrutter med opp på Storala i løpet av den første tiden på Setermoen. Fra toppen får en god utsikt, og kan se nordover mot Vesleala som er noen meter lavere.

Etter å ha studert kartet, og lest en turbeskrivelse fra Turtryne.no kjørte jeg mot Vesleala. Noen kilometer nord for Setermoen svingte jeg av der det er skiltet mot Tune. Her er det mulig å parkere på busslommen ved avkjøringen eller finne et sted langs veien, og så gå veien opp og forbi Sommerset. Eventuelt kan en spørre ved et av husene om en kan få lov til å sette fra seg bilen.

Selve turen opp til Velseala er ca. 1000 hm, og går først gjennom tett skog, før det åpner seg opp i høyden. Ruta går til venstre for et stup, og svinger så mot høyre i retning toppen. Etterhvert blir det mindre skog, og det er bare å følge den naturlige ruta mot toppen. De bratteste partiene er mellom 20-30 grader.

Selskap på tur

Etter å ha satt fra meg bilen startet jeg turen fra Sommerset. Der var jeg så heldig å begynne turen samtidig med to befal og en sivilist fra Setermoen. De hadde vært opp lia dagen før, men snudd på grunn av været. Det betydde at det ikke var mer en 10 cm nysnø å brøyte opp gjennom skogen, og vi var fire som kunne bytte på jobben.

Med tre plussgrader i sola var nysnøen i nederste del tung og fuktig. Noen hundre høydemeter senere skiftet det til tørt pudder og etterhvert ble skogen mer og mer glissen. Ikke lenge etter tregrensa var det tydelig at vinden de siste dagene hadde sørget for at det var hard fokksnø i høyden.

3 timer i rolig jevnt tempo fra start var jeg oppe på toppen samtidig med de tre fra Setermoen. Der var jeg så heldig å bli påspandert en banan, og etter 1000 hm kan jeg ikke is annet enn at de sannsynligvis er den beste bananen jeg noen gang har smakt.

Med vind på toppen tok det ikke lang tid før fellene lå i sekken, og skoene var strammet til for nedkjøringen. En lang og fin nedkjøring vel verdt turen.