Første lørdagen i påska foreslo Cato en tur til Råvann for å bli med på Råvannspilken. Med strålende sol og 12000 i premie for største fisk slo jeg følge.

Råvannspilken er en årlig tradisjon arrangert av Øverbygd Jeger og fisk på Råvann. I tillegg til årets førstepremie på 12000 for største fisk fristet konkurransen også med trekning av en rekke gavepremier på startnummeret. I år var det 206 påmeldte i konkurransen.

Guttungen til Cato var hjemme på perm og hadde tatt med en kompis, så vi var 4 stykker som ruslet ut på isen sammen med 202 andre påmeldte da startskuddet gikk. På vei til en passende plass for å bore hull nevnte Cato at isboret muligens begynte å bli litt uskarpt. Det har han forøvrig gjort siden min første isfisketur i 2014, så han har nok rett etterhvert. Det tok i vertfall litt tid å få boret hull til alle fire.

Bitevillig fisk

Før jeg hadde fått hull på isen og tredd maggot på kroken ble det ropt ”fisk” 10 meter unna. Det var en røye på 535 gram. De neste minuttene hørtes ”fisk” i alle retninger, uten at så mye som en skygge viste seg i mitt hull.

Noen meter lenger inn lå Cato og kikket ned i vannet og mumlet noe om napp. Han så flere fisk nede i sitt hull, og noen minutter senere kom en røye på 525 gram opp av hullet.

15-20 minutter senere stilnet ropene om fisk på isen. Og så snart den første spenningen hadde lagt seg var det bare å nyte en kaffekopp og litt sjokolade i påskesola.

Da skuddet for varslet om at fiskekonkurransen var over etter to timer hadde jeg fremdeles ikke sett fisk nede i hullet. Noe som kanskje var like greit, for da kan jeg fremdeles si at minste fisk jeg har fått på isen i Troms er en røye på 1,4 kilo. Noe som tilfeldigvis også er snittvekten på all fisken jeg har fått på isen i Troms.

Premieutdeling

Etter at konkurransen var over samlet folk seg i klubbhuset på Råvann skytebane, og premieutdelingen kunne ta til. Det startet med en oppsummering, og vi fikk vite at det toatl var blitt tatt 80-90 fisk, fordelt på rundt 50 personer som hadde fått fangst. Totalfangsten var på litt over 24 kilo, og fisken som stakk av med førstepremien var på 830 gram.

Cato sin røye på 525 gram holdt ikke til premie, og siden det ikke var noen andre av oss fire som hadde fått fisk måtte vi sette vår lit til loddtrekningen. Det var tross alt en haug med premier gitt av lokalt næringsliv som skulle deles ut. Kanskje vanket det en turbok, et nytt isbor eller en motorsag på en av oss.

En heldig vinner

Jeg pleier som regel ikke å vinne på loddtrekning, men med tanke på den uskarpe isboren til Cato hadde det gjort seg med isboren som lå fremme på premiebordet. Eller en motorsag, selv om jeg ikke har skog å sage.

Men det var selvsagt ikke bare motorsag og isbor blant premiene. Så da det ble lest opp om en hårolje gitt av frisør Anne i Øverbygd skulle det bare mangle at mitt nummer ble lest opp. Jeg mener, med tanke på min praktiske hårlengde…

Det ble tilløp til munter stemning i lokalet når jeg gikk frem uten lue for å hente premien som skulle sørge for ”forbedret smidighet, glans og gi langvarig pleie” for min stolte hårmanke.

Etter at alle premiene var delt ut var det fremdeles ikke kommet noe nytt isbor eller motorsag på bordet. Så nå håper jeg bare Cato kvesser boret sitt før vårens isfisketurer på fjellet.