Tradisjonen tro ble det en isfiskekonkurranse i påsken. I år var forslaget fra Cato Langfredagspilken på Takvatnet. Dermed ble sekken pakket for noen timer i skiftende vær ute på isen.

Tidligere har vi prøvd oss på Rostavatnet og Råvannspilken. Med unntak av en røye på Cato på Råvannspilken i fjor har det ikke blitt mye fisk å skryte av. Heldigvis er det flere premier i trekningen på billetten, enn det er premie for største fisk. Og siden jeg i fjor endte som den heldige vinner av hårprodukter som sørget for «forbedret smidighet, glans og langvarig pleie» for min ikke eksiterende hårmanke var det med stor optimisme vi gikk ut på isen.

I år hadde Cato med jentungene med hver sin venninne, så vi var 6 stykker med en isbor der vi fant oss en plass. Et og et hull ble boret, før alle hadde et hull det skjedde svært lite i. Slik gikk timene, mens det ble stadig mindre kaffe på termosene. Så gikk skuddet for at kampen om største fisk var over, og det var tid for å tenke på loddtrekningen.

Dessverre ble det ikke påfyll av hverken balsam eller andre hårprodukter i år. Men ene av jentungene som var med vant seg hodetelefoner, så helt resultatløs ble ikke dagen.

Men neste år, da går vi for største fisk…