Når vårsola varmer på fjellet i Indre-Troms har det blitt en tradisjon at Cato og jeg pakker sekken for en isfisketur. Som i fjor var avtalen at jeg tok med telt og kokeutstyr, så skulle Cato sørge for Isbor og en frokost med bacon og eggerøre.

Etter tre vårturer på isen skal jeg ikke skryte av antall fisk som har kommet opp av pilkehullet. Snittvekten derimot er respektable 1,5 kilo, noe som tilfeldigvis også er den minste røya jeg har fått på isen i Troms. Isfiske er med andre ord ikke min spesialitet.

Det er heller ikke fiske som er det viktigste med den tradisjonelle vårturen på fjellet. Det viktigste er turkosen, og da jeg så hva Cato hadde pakket i sekken skulle det gå i orden med turkosen. Han hadde som vanlig tatt sin oppgave på største alvor, og muligens overdrevet litt med tanke på at vi bare er to lærere på Haraldvollen leirskole …

Et lite vann på fjellet

I år valgte vi å legge turen til et lite vann vest for Kirkesdalen, så turen startet med en lang bakke opp fra dalen. Med tunge sekker gikk det jevnt og sakte opp til det lille vannet. To og en halv time senere kunne vi sette fra oss sekkene.

Etter at teltet var kommet opp fant vi en barflekk for en liten matbit. Frem fra sekken fant Cato noe kaldt å drikke, mens jeg kokte opp vann for en matbit. Sittende i sola tok det litt tid før vi omsider fant frem pilkestikka.

Med temperaturer som sank like raskt som kveldssola ble det en kort og resultatløs økt ved pilkehullet før vi trakk inn i teltet.

Morgenstund har bacon i munn

Jeg våknet samtidig med at de første solstrålene streifet teltet. Mens jeg romsterte med gassbrenneren for å koke opp litt kaffevann våknet også Cato, og snart spredte lukten av egg og bacon seg i teltet.

Lenge før Cato hadde stekt halvparten av baconet og eggerøren var vi stappmette og døsige etter en solid frokost, så vi tok med liggeunderlag ut til barflekken for en frokostlur i vårsola.

Etter et par late timer i sola gikk vi ned på isen for å bore et par nye pilkehull. Et nytt lag solkrem med faktor 30 ble generøst smurt på, og så var det bare å vente på at fisken skulle bite.

En lang dag på isen

Det viste seg imidlertid raskt at fisken under isen var like lat som leirskolelærerne oppe på isen. Så etterhvert som timene gikk ble nye kopper kaffe kokt, og innsatsen med pilkestikka så som så. Vi rett og slett slappet av og hadde en god dag ute i vårsola.

Før vi begynte å tenke på returen måtte vi spise opp resten av frokosten. Det ble en solid lunsj med en stor bacon og pølseomelett på hver av oss. Noe som igjen førte til at det gikk et par timer før vi følte oss i stand til å tenke på å pakke sekken. En skal jo ha det godt på tur.

Og for ha nevnt det, så kan jeg fortsatt si at snittvekten min på fisk tatt på isen i Troms er 1,5 kg.