Etter noen dager med vind, regn og sluddbyger i lavlandet klarnet det opp til en søndag med skyfri himmel. Fjellene hadde fått et oppfriskende påfyll med snø, og sekken stod som vanlig ferdigpakket.

Snømengden i lavlandet er ikke så mye å skryte av i lavlandet for tiden, så utvalget av topper for en nærtur med skia er begrenset. Enten bære et godt stykke, lang anmarsj eller en tur med ski fra start på Kvannfjellet eller Urfjellet. Siden de to siste turene gikk til Urfjellet ble det Kvannfjellet i dag.

På en søndag skal det godt gjøres å måtte tråkke eget spor opp på Kvannfjellet. Fjellet er populært, og selv med 10-15 cm snø på marka i starten var det 7 biler på parkeringen da jeg kom. Så det var bare å få på skia og følge et godt tråkket spor oppover mot tregrensa.

Over tregrensa gikk det fort over til fokksnø. Det var mye vind mens nedbøren kom de siste dagene, så fokksnøen var solid. Snø som hadde limt seg til skaren under, og som ikke var for hard til at det ble slitsomt å kjøre ned.

Uten pause tok det ikke lang tid å komme seg til toppen, og siden dagslyset var i ferd med å takke for seg gikk det like raskt å få av feller og gjøre seg klar for nedturen.

800 høydemeter med vekslende føre, og noen herlige svinger i løssnø nede ved skoggrensa.