På skitur oppe i åsen i dag kom jeg over et flott sted å fyre opp et lite bål. En stor furu, utsikt, og mye tørr ved. Det var noe kjent med furua og plassen.

Dagens skitur var av den enkle sorten. Ut bak huset og så oppover i åsen langs en gjengrodd skogsvei. Skogsveien fulgte jeg til den sluttet på en liten myr der det er god utsikt. På vei oppover så jeg noen store furutrær stå fremme på en kant.

«Hmm, kokte jeg ikke kaffe der oppe en gang?», tenkte jeg. Så oppe på myra bestemte jeg meg for å gå tilbake til furutrærne i stedet for å fortsette opp på toppen av Røsetåsen.

Det var spesielt en stor gammel furu jeg kjente igjen. Jeg var sikker på at jeg hadde et gammelt bilde av at jeg satt med ryggen mot furu og bålet foran meg. Også i dag fyrte jeg opp et lite bål og satte meg ned med ryggen mot furua.

Da jeg kom hjem kikket jeg gjennom gamle bilder og fant den samme furua. Jeg tror bildet er fra midten av 90-tallet. Etter snøflekkene å dømme enten i mars eller april. Trolig er bildet tatt 3-4 måneder før jeg reiste på opptak til befalsskolen for Kavaleriet.

Det har gått en del år siden jeg satt der sist. Opptaket på befalsskolen gikk bra, og jeg jobbet noen år som befal i oppklaringsavdelinger på Rena og Setermoen. Det har blitt mange dager og netter ute på tur, og skjegget har blitt gråere. Men fortsatt er det like avslappende å kikke inn i bålflammene.

Noe forandrer seg aldri.