Da Asbjørn foreslo en tur ut for å fiske kveite trengte jeg ikke betenkningstid. En tur på havet en solskinnsdag blir aldri feil. Kanskje ville det til og med være mulig å lure kveita på første forsøk.

Det startet med at jeg som vanlig var en ettermiddagstur nede ved fjorden for å fiske etter sjøørret. Som så mange ganger før traff jeg på Asbjørn og Elisabeth, som var ute i samme ærend. Elisabeth hadde akkurat fått opp en fin sjøørret på ca. 3,5 kg. Alt som det pleier å være med andre ord.

Vi er omtrent like ivrige når det gjelder å være ute med fiskestanga. Som oftest treffes vi i nærheten av vann, og noen ganger drar vi på tur sammen. Asbjørn jobber som fiskeguide, og guider fiskere på havet eller i Målselva. I vår har det dukket opp en del bilder av Kveite på Instagram, og på tidligere turer har jeg nevnt at jeg aldri har fisket kveite før.

Neste morgen dukket det opp en melding med spørsmål om vi skulle dra ut på fredagen. Slikt er selvsagt umulig å si nei til. Å prøve noe nytt er alltid moro, og i selskap med en guide burde odsen for å finne fisk være god.

Første kontakt

For å komme oss et stykke ut brukte vi båt fra Furøy Fiske og Feriesenter. En 23 foter med passe stor motor. Kursen ble satt ut Solbergfjorden, og i retning et bra sted utenfor Senja. Akkurat hvor fikk jeg ikke lov å skrive – fiskeguider liker å ha noen hemmeligheter i bakhånd…

Asbjørn la båten slik at den ville drive rett over der kveita ventet, før han lot meg låne ene stanga. Etter at jeg hadde sørget for backlash i snella, og Asbjørn ordnet opp i floken var vi i gang.

Det tok ikke lang tid før det var noe som nappet i jiggen. Å ta ville den imidlertid ikke. På andre drift var det fast fisk, og en grei torsk ble tatt ombord. Så var det noe annet, og tyngre som var på kroken. Kveite.

Det var ikke mange sekundene jeg hadde kveita på, men akkurat nok til at pulsen fikk fart på seg og beina begynte å skjelve. Den fisken gjør noe med folk!

Kveite ombord

Etterhvert flyttet vi oss, og traff tydeligvis på et sted med litt forskjellig fisk. Først fikk jeg en brosme, så en passe stor torsk. Asbjørn fikk en særdeles fin steinbit på 4-5 kilo. Et par torsk og noen brosmer senere flyttet vi oss tilbake til første stedet. Det var tross alt Kveite og ikke brosme vi skulle fiske.

For hvert drift var spenningen like stor. Aldri har jeg fisket så mange timer, og hele tiden bare ventet på at det var noe som tok jiggen. Et par ganger var det smånapp, uten at kveita helt ble overbevist om å bite på.

Så var det motstand hos Asbjørn. En kveite på 1 meter kom opp til overflaten, og jeg fikk etterhvert lirket kroken inn i kjeften og løftet fangsten ombord. Sikkert ikke imponerende klepping, men jeg var tross alt førstereisgutt.

Litt senere fisket jeg med en agnsild, og så på ekkoloddet at det var fisk som kom opp for å sjekke hva som drev forbi. Å sluke silda ville imidlertid ikke Kveita. Men spennende var det, og en gang nappet det skikkelig til, uten at det ble fisk på kroken.

Da agnsilda ble dradd opp for å sjekke manglet den sporen. Kveita hadde beregnet bra, og tatt akkurat bak stinngeren (den bakre kroken).

Til slutt var vi slitne, midnattsola hadde sneiet horisonten, og magen romlet. Etter 11-12 timer med spenning satte vi kursen mot land for å sløye fangsten. Konklusjonen kan bare være at kveitefiske er moro, selv om jeg ikke lurte den på første forsøk. Kanskje neste gang, for det blir nok ikke siste forsøk.